En verden av Stein

Om disse tekstene

Pedagogikk
Hypertekster
Lærerportrett
Evnerike barn
 
Matematikk
Matematisk
problemløsning

Samtaleoppgave
3,14?
Møbius
 
Naturfag
Virtuell
steinsamling

Vestfolds geologi
Økologisk jordbruk
Høyfjellsøkologi
 
KRL
JKKaSDH
(aka mormonerne)
 
IKT og ulikt
PC og personvern
PC og musikk-
undervisning

VW Caravelle og
topplokk
 
Personlig
CV   
Diktanalyse
Billedalbum
Konsertbilder
Ut å fly...
 

Andre sider:
 
En verden av Stein
Startside
Krone
Pineal
Hals
Hjerte
Solar Plexus
Hara
Rot
Linker
 
Steins
Elektronikkverksted
Startside
 
Ex Animo
Startside
 

 

Vestfolds geologi:

En liten rundtur i Vestfold


På denne ekskursjonen skulle vi studere berggrunnen, raet og næringsgrunnlaget i Vestfold. Berggrunnen i Vestfold er dannet hovedsaklig i kambrosilur (600-400 mill.år siden) og permtiden (270 mill. år siden). Perm var en urolig tid i Vestfold med jordskjelv, stor vulkansk aktivitet og forkastninger. Landområdet fra Langesund til Hamar sank ned, og vi fikk dannet en stor graben som vi i dag kaller Oslofeltet.

Turen gikk fra Eik utenfor Tønsberg gjennom Slagendalen. Landskapet her var generelt flatt. Dette er gammel havbunn og landet ligger nå 3-6 m.o.h. I Slagendalen er det i dag fine flate jordbruksområder med gunstig klima. Ved pålandsvind og flo blir disse områdene lett utsatt for oversvømmelse. I enden av dalen ligger et industriområde med arealkrevende virksomhet og parkeringsplasser. Det er et typisk trekk for plasskrevende bedrifter og industri at de legges utenfor bykjernen, bl.a grunnet tomteleie.


Vi stoppet på sydsiden av Presterødåsen. I kontrast til de flate jordene rundt så vi her en brattkant av lava på ca 30m. Brattkanter er typisk for lava. Isen har ikke klart å runde berget til en kolle. Dagbergarter som rombeporfyr splintres og brekkes opp.

Vi kjørte nordover gjennom Åsgårdstrand, og kom fra utsiden opp mot raet. Her var det flatt, sjøen har i gammel tid vasket ut raet slik at det nesten ikke er synlig.

Nå kjørte vi på innsiden av raet mot Adal. Landskapet skrådde svakt nedover. Vi fikk et landskap med beitemarker og jorder med groper og bakkedaler imellom. Dette kalles et leirbakkelandskap, også kalt ravinelandskap.

Dette ble dannet på slutten av og etter siste istid, fra for ca 11000 år siden og frem til idag. Etter at isen trakk seg tilbake ble dette havbunn som senere har vært vasket ut av bekker og regnvann. Idag jevnes ofte slike landskap ut med traktorer og buldosere for å få et mer lettdrevet jordbruksland.




Vi forlot raet, og neste stopp var syd for Holmestrand. Vi kan sammenligne Holmestrandsfjellet med Presterødåsen. Selv om fjellet ved Holmestrand består av basalt, så er også dette en dagbergart og danner samme type brattkant. Innunder fjellet la vi merke til at det vokste mye varmekjære løvtrær.




Fra Holmestrand gikk turen videre til Sande. Her stoppet vi i en veiskjæring hvor vi så et interessant fenomen. Her har det i permtiden vært et vulkanutbrudd, hvor det vi i dag kaller Drammensgranitt sprengte seg vei gjennom gammel leirskifer fra kambrosilur. Varmen fra denne hendelsen hadde omdannet leirskiferen til hornfels.

I den solstekte bergveggen trivdes sukkulenter med sine tykke læraktige blad.



Hornfels isprengt granitt
Like i nærheten studerte vi nok en skjæring hvor granitten fra kambrosilur hadde presset seg gjennom leirskiferen. Vi så her er hvordan granitten hadde størknet dypt ned i berggrunnen.



Diabasgang
Litt videre utover på Sandelandet stoppet vi ved en ny veiskjæring. Her var den opprinnelige kambrosilurbergarten tydelig lagdelt. Her var det lag av leirskifer og lys og mørk kalkstein. For 270 mill. år siden sprengte flytende magma seg en gang gjennom kambrosilurberget. Dette var ganske nær overflaten, og det ble dannet en gangbergart som kalles diabas.

Litt lenger ute stanset vi ved et kalksteinsbrudd. Her brøt man kambriosilursk kalkstein, noe som er en viktig næring . Det meste blir brukt innenfor jordbruket. Også Langøya består av kalkstein fra kamrosilur. Tidligere var det store kalksteinsbrudd der ute, idag fungerer øya som lagringsplass for kjemikalier.

Fra Sande kjørte vi E18 sørover mot Larvik. Vi la merke til at landskapet endret karakter da vi passerte Tønsberg. Nord for Tønsberg er det mye lavabergarter, som preger landskapet med de typiske brattkantene. Syd for Tønsberg dominerer dypbergartene, som isen hadde skurt til runde koller.



Grustak
Neste stopp var ved H. Gaarder Grustak A/S i nærheten av Bommestad. I grustaket så vi et tverrsnitt av raet. Her var morenematerialet dårlig sortert med stein i forskjellige størrelser. I sand og jordlaget øverst i grustaket var det fin hekkeplass for sandsvaler. Steinene var av forskjellige bergarter.



Tverrsnitt av raet
Fra Bommestad reiste vi til Bøkeskogen i Larvik. Raet var her særlig klart og markert. I raet er det svært god drenering, og man får her grunnforhold som vi kan sammenligne med Danmark, og vi tenker spesiellt på Møens Klint. Vi la merke til at bøk har tett løvverk slik at underskogen får dårlige vekstvilkår.

Vi svippet innom Larvik sentrum. Her var det en typisk bykjerne med små forretninger som f.eks. tekstil, gaver, frisør og steintøy. Deretter kjørte vi mot Hallevannet som i likhet med Farrisvannet er demmet opp av raet. Vi la merke til at det her var nakne koller av dypbergarter. Vi kjørte videre til et steinbrudd i Tveidalen, hvor det var steinbrudd med stor eksport av larvikitt.

Turen endte ved Mølen, hvor raet går ut i havet. Dette er en rullesteinstrand, fordi isen i flere epoker har stanset her, og bølgene har vasket ut det fine materialet og avrundet steinene. Det var flere gravhauger her, helt tilbake fra bronsealder. Klimaet er mildt, men forblåst, og vinden former vegetasjonen. Det som trives her er slåpetorn, einer, villkaprifol, rogn, lyng og steinnnype. Mølen er et yndet sted for trekkfugler, og et praktfullt turområde.

Vi var alle enige om at ekskursjonen hadde vært lærerik, det eneste som ikke hadde vært på vår side var været, som var riktig ufyselig denne dagen.


Sist endret 11.12.99
Tekst og bilder © S. Solø 1995 - 1999