Ille
For en tid tilbake tok jeg et prøveabonnement på et norsk datablad. Kort tid etter begynte en jevn strøm av adressert reklame til meg. Mine personalia var åpenbart blitt solgt videre, uten at svarslippen for prøveabonnementet hadde hatt noen avkryssingsrubrikk hvor jeg kunne reservere meg mot slik reklame. Irriterende. Jeg kjøpte en vare fra ett firma, som i sin tur misbrukte min tillit ved å videreformidle mine personalia uten mitt vitende og uten min godkjenning. Dette er lo-tech utgaven av spamming. Fordi jeg ikke hadde noe valg, opplevde jeg dette som utilbørlig.

 Værre
Hvis jeg er snill, og antar at alle bedrifter ute i det store, vide internettet vil alle mennesker vel, så er det to veier de kan gå i sin streben etter å gi meg en så trivelig og behagelig nettreise som mulig. Veiene kan godt slås sammen til den reneste autostrada, brolagt med gode forsetter.

Den ene veien er å legge en datapakke inn på min maskin, en cookie, som de kan hente ut igjen neste gang jeg besøker dem. Da kan systemet deres kjenne meg igjen, og hoppe over påloggingsrutiner, automatisk skifte farge på linker jeg allerede har vært innom, og på alle måter tilpasse det jeg ser på min skjerm til mine preferanser fra forrige besøk. Flott!

Vanligvis er nettlesere satt til å akseptere alle cookies. Gjør et eksperiment: Velg å bli varslet om du vil ha hver enkelt cookie. Prøv så å ta en tur innom Microsoft. Jeg advarer om at du får så mange spørsmål om du vil godta cookies, at det er en snarvei til "musefinger". Flott?

Alle disse cookies ligger på harddisken din. Der blir de liggende til det gror mose på dem, eller til de blir skiftet ut med nye av nettstedene som har plantet dem. Egentlig skal bare den som har plantet en cookie kunne høste den igjen, men en nylig dokumentert bug viser at dette ikke alltid er tilfelle⁶. Cookies dokumenterer hvor du har vært, og når du var der. Det samme gjør nettleserens cache. Vart du skræmt? Du kan selvfølgelig gå inn i "Alternativer for internett"(M$IE) og slette Temporary Internet Files og historieloggen. Tror du det hjelper? Nix, Microsoft har i sin visdom sørget for at ikke bare cookies, men tilsynelatende alle URL'er du har vært innom er trygt forvart i skjulte filer som Windows nekter å innrømme at eksisterer. Eh... flott...

I tidlige utgaver av Win95 kalles disse filene mm256.dat og mm2048.dat. I Win98 heter de index.dat, på min maskin er det seks av dem med varierende størrelse. De vokser og gror... Jeg er usikker på hva filene heter i sene utgaver av Win95. Det er mulig det har sammenheng med hvilken utgave av M$IE som brukes, uten at jeg kan si det sikkert. Microsoft sier selv at disse filene har med Internet Explorers cache å gjøre. Så rart da, at disse filene også finnes på Win95-maskiner som ikke har M$IE installert...

Dessuten skjer det morsomme ting hvis du prøver å slette dem:

1. Du må avslutte Windows helt, og gå inn med tredjeparts filsøkere fra DOS for i det hele tatt å finne dem.
   
2. Både h og s parametrene er satt.
   
3. I noen Windowsutgaver er de såpass skuddsikre at du må boote maskinen fra en diskett med f.eks. DOS 6.22 for å unngå meldinger som 'Sharing violation on drive C'. Dette gjelder ikke min utgave av Win98, og takk for det; jeg bruker nemlig FAT32...
   
4. Når du til sist har fått knekket dem, og starter Windows igjen, skjer en av to ting: Enten oppretter Windows stille og rolig nye blanke filer, og starter nye databaser over din aktivitet, eller så protesterer Windows med diverse feilmeldinger mot den skammelige behandling systemet har blitt utsatt for, før det oppretter nye blanke filer, og starter nye databaser over din aktivitet.
   

Nå vart du vel skræmt? Hvis ikke, så vit at user.dat og system.dat, a.k.a. Registry, ikke bare har oversikt over hvilke programmer som befinner seg på harddisken din nå. Det ligger også opplysninger om programmer som har vært installert, men som senere er slettet. Enkelte kilder hevder at alt som har vært innom maskinen forblir registrert, men det stemmer ikke med min erfaring. Mange slettede programmer forblir i Registry, men andre forsvinner slik de bør. Det kan skyldes "dark and ulterior motives", eller det kan være så enkelt som at klønete programmering, enten i Win98 eller i de slettede applikasjonene, gjør at Win98s avinnstallering av programmer ikke rydder ordentlig opp i Registry. Enten det er slik eller sånn, så betyr det at Windows har et sentralt register over programmer du både har, og har hatt.

Den andre veien (to veier, ikke sant?) er å studere din maskin der og da, og så tilpasse visningen til din maskin på sparket. Dette kan gå så langt at det egentlig er flere parallelle utgaver av hver side i nettstedet, som velges ut fra hvilken nettleser du bruker.

Problemet er at nettsteder har tilgang til langt mer⁷ enn hvilken nettleser du bruker. De kan se

• Nettlesermodell
  
• Operativsystem
  
• Skjermoppløsning
  
• Hvilket nettsted du kom fra
  
• Hvor mange nettsteder du var innom før du kom hit
  
• Brukernavnet ditt
  
• Epostadressen din
  
• Lokal tid
  
• Nasjonalitet
  
• IP-adressen til serveren du ringer opp
  
• Innholdet på C:\ på din maskin
  

Er du sikker på at dette er opplysninger du har lyst til å gi fra deg? Du trenger ikke svare, det er irrelevant. Nettstedene trenger ikke din tillatelse.

Hvis vi nå slår disse to veiene sammen, får vi et interessant bilde. Hvis du ikke aktivt har gått til mottiltak for å hindre det, så kan nettsteder du er innom både legge data inn og hente data ut fra din maskin uten ditt vitende. Dette kan være helt uskyldig, eller alt annet enn uskyldig.

Noen bedrifter⁸ er representert mange steder på nettet. De driver bannerreklame, som ofte er viktigste inntektskilde for nettstedene. De vil gjerne skreddersy reklamen nettopp for deg, og for å få til det, må de vite så mye som mulig om deg. Derfor vil de gjerne overvåke deg. Og den jobben synes de at du skal gjøre for dem.

Metoden er enkel. Du trenger ikke klikke på reklamen. De planter og høster cookies når du er innom sider de har reklame på. Til sammen danner disse et bilde av hva du er interessert i, og av hvilke vaner du har. Selv er jeg ofte innom steder som tester datahardvare. Det er ingen tilfeldighet at bannerreklamen ofte vil selge meg minnebrikker og hovedkort.

 Værst?
En ting jeg ikke har tenkt å kjøpe med det første, er en Pentium III. Den inneholder en kode som unikt identifiserer hvert eksemplaret av prosessoren, og kopler dette til kjøperen. Hvorvidt denne koden skal brukes til å identifisere maskinen, f.eks. over internett, styres av BIOS. Standardverdien skal være at koden ikke brukes, men ikke tale om at jeg stoler på at dette ikke kan endres fra utsiden. Det har nylig kommet opplysninger om at også Pentium II, Celeron og Xeon; faktisk alle .25 mikron Intel prosessorer, har et slikt serienummer⁹. Jeg kjører AMD, takk.

En av IT-verdenens mer langvarige motebølger har vært å hate Microsoft. Jeg har regnet dette som utslag av misunnelse og paranoia, men nå ser det ut til at også paranoide mennesker blir forfulgt. Win98 har en såkalt "active desktop". Dette bygger på en Microsoftteknologi som kalles "hit logging API". Dette er utviklet for at maskinen din skal kunne oppdatere aktive nettsider, applikasjoner og selve operativsystemet uten at du trenger å gjøre noe. I prinsippet gir dette PC'en (eller rettere sagt, programvaren på den) evne til å sende og motta hva som helst uten at du vet om det¹⁰. Hvem snakker maskinen din med, mens du sover?

En nysgjerrig programmerer foretok en smule "reverse engineering" av registreringsveiviseren i Win98. (Dette er for øvrig et klart brudd på lisensen, og således ulovlig. Microsoft, i likhet med de fleste andre, liker ikke at brukere går programvaren etter i sømmene.) Der fant han at Win98 ved onlineregistrering sender en 32-sifret GUID (Globally Unique Identifier) sammen med detaljerte personopplysninger til Microsoft. Dette knytter hvert eksemplar av Win98 til en spesifik person. Dette gjøres uten brukerens vitende. GUID overføres også ved registrering av andre Microsoftprodukter, og i forbindelse med nedlasting av oppdateringer og bugfix'er. Office97 baker GUID for Win98 pluss en tilsvarende GUID for officeprogrammet inn i alle dokumenter som lages med Office. Dette betyr at din identitet er kodet inn i hvert eneste dokument! Personvernet er ikke-eksisterende hvis du bruker Win98/Office97. Spissformulert er det eneste som mangler at GUIDnummeret tatoveres på underarmen din...

En annen ting dette betyr, er at hvis du har "lånt" noen andres Office97 CD, så vet Microsoft det i det øyeblikk du prøver å hente en servicepack. Det er altså slutt på Microsofts tilsynelatende bevisste piratkopibaserte markedsstrategi. Gjennom å lage programmer med god funksjonalitet og ingen eller rudimentær kopibeskyttelse "gav de bort", gjennom utbredt piratkopiering, langt flere eksemplarer enn de solgte. Videre gav de bort en endeløs rekke av nittidagers prøveversjoner av applikasjoner. Gjennom stor offisiell, og enda større uoffisiell markedsandel oppnådde de en snøballeffekt. Folk vil helst fortsette å bruke programmer de er vant til. Nå dominerer de markedet, og tiden har kommet for å feste grepet. Microsoft tester ut sterk kopibeskyttelse på CD'ene sine, og saksøker firmaer over hele kloden for manglende lisensiering.

Tilbake fra forrige avsnitts digresjon: Hvordan reagerte Microsoft på GUID-avsløringen? Med ett skuldertrekk. Microsoft hevder at GUID i Office97 er rester etter en funksjon som aldri ble implementert. Videre hevder de at GUID i Win98 antagelig er en bug som de ikke hadde oppdaget. Hva behager? Microsoft har altså fått overført identifikasjonsdata fra alle som har registrert Win98¹¹ i bortimot ett år uten å oppdage det?

Det kan selvsagt skyldes tilfeldigheter, uheldige sammentreff og "at det bare blidde sånn". Intel kan ha satt serienummer i CPUene sine bare for å hindre tyveri og ommerking til høyere hastighet. Microsofts Windows og Office kan ha blitt kodet av inkompetente programmerere, som burde sette seg ned før de blir skada. Men når Wintels handlinger sees i sammenheng, velger jeg å høre på en gammel militær regel: "The first time is an accident. The second time is a coincidence. The third time is enemy action."

Det er mange som prøver å følge deg som forbruker ute på nettet. Det er en del av det kommersielle spillet. De fleste vil vise deg skreddersydd reklame, eller de vil ha epostadressen din for å spamme deg. Men Wintel har bygget overvåkningssystemene sine inn i PC'en din, og de ser ut til å ville eie deg: Når du bruker din private PIII/Win98 PC har de mulighet til å vite det meste om deg:

• Personopplysninger
  
• Hvem du kjøpte CPU'en av
  
• Hvilke programmer du eier
  
• Hvilke programmer du har, men ikke eier
  
• Hvilke nettsteder du har besøkt, når og hvor lenge (MSIE)
  
• Innhold og adresser fra all epost du har sendt eller mottatt (Outlook)
  
• Innhold av nyhetsgrupper du har deltatt i (Outlook)
  
• Potensielt alt som ligger på maskinen din
  

Ærlig talt: Jeg trodde jeg kjøpte et operativsystem, ikke et overvåkningssystem!

Er alt dette greit for deg? Selv om jeg ikke har stort å skjule, så er ikke dette greit for meg. Overvåkningen som jeg utsettes for så snart jeg leer en finger, opplever jeg som et overgrep. Som privatperson er det ikke mye jeg kan gjøre, uten å la kontraovervåkning bli en livsstil.
De fleste, og i Norge groveste overtrampene kommer fra kommersielle interesser. Jeg vil avslutte med en liste over mottiltak som kan styrke personvernet, og gjøre jobben litt vanskeligere for kommersielle spioner.