En verden av Stein

Om disse tekstene

Pedagogikk
Hypertekster
Lærerportrett
Evnerike barn
 
Matematikk
Matematisk
problemløsning

Samtaleoppgave
3,14?
Møbius
 
Naturfag
Virtuell
steinsamling

Vestfolds geologi
Økologisk jordbruk
Høyfjellsøkologi
 
KRL
JKKaSDH
(aka mormonerne)
 
IKT og ulikt
PC og personvern
PC og musikk-
undervisning

VW Caravelle og
topplokk
 
Personlig
CV   
Diktanalyse
Billedalbum
Konsertbilder
Ut å fly...
 

Andre sider:
 
En verden av Stein
Startside
Krone
Pineal
Hals
Hjerte
Solar Plexus
Hara
Rot
Linker
 
Steins
Elektronikkverksted
Startside
 
Ex Animo
Startside
 

 

En sammenlikning av økologisk og konvensjonelt jordbruk



Prosjektrapport i NSM laget ved HVE avd. for lærerutdanning 1996

Forord

Innledning
Konvensjonelt jordbruk
Økologisk jordbruk

I En sammenligning mellom konvensjonelt og økologisk jordbruk

1 Valg av driftsform
Konvensjonelt jordbruk
Økologisk jordbruk

2 Økonomi
Konvensjonelt jordbruk
Økologisk jordbruk
Offentlig støtte

3 Gjødsling
Gjødsel
Husdyrgjødsel
Økologisk landbruk
Grønngjødsel
Belgvekster
Jorddekking
Konvensjonelt landbruk
Ekspertise

4 Plantevern
Ugress
Skadedyr og insekter
Sykdommer
Konvensjonelle bønder.
Mot ugress
Mot skadedyr og insekter
Mot sykdommer
Økologiske bønder
Mot ugress
Mot skadedyr og insekter
Mot sykdommer
Vekstskifte
Sammenfatning

5 Produktene
Konvensjonelle bønder
Økobønder

6 Miljøkonsekvenser i landbruket
Konvensjonelle jordbrukeres meninger
Økologiske jordbrukeres meninger
Ekspertisens meninger
Konvensjonelle jordbrukere
Økologiske jordbrukere
Lav-intensiv drift
Hva gjøres nasjonalt?
Oppsummering

7 Omlegging til økologisk landbruk
Grunnlag, forutsetninger og problemer ved omlegging til økologisk gårdsdrift
Kontroll
Tilskudd


II Er det forskjell på økologisk dyrkede og konvensjonelt dyrkede produkter?

Bakgrunn

1 Næringsinnhold
Tørrstoff
Proteiner
Karbohydrater
Mineraler
Vitaminer
Nitrater

2 Ernæringsmessig kvalitet

3 Holdbarhet ved lagring

4 Sensorisk kvalitet.

5 Sammendrag

Konklusjon

Vedlegg 1: Prosessen
Vedlegg 2: Prosjektarbeid som arbeidsform i grunnskolen
Vedlegg 3: Prosjektbeskrivelse
Vedlegg 4: Arbeidsplan
Vedlegg 5: Spørreskjema
Vedlegg 6: Litteraturliste



 Forord


Denne rapporten inngår i en prosjektoppgave i faget Natur, Samfunn og Miljø ved Eik lærerhøgskole. Valg av økologisk jordbruk som tema ble vi raskt enige om. Vi var alle interessert i å vite mer om økologisk dyrkede grønnsaker, og om det er grunnlag for å satse på dette i norsk landbruk. I oppgaven ville vi undersøke bøndenes syn på sin form for gårdsdrift, selve produksjonen og produktet.

Oppgaven er delt inn i to deler. I den første delen vil vi finne ut hvilke eventuelle fordeler økologisk jordbruk har sammenlignet med konvensjonelt.
Vi har i hovedsak valgt å se på to produkter, nemlig gulrot og potet.
Vi har her sett på årsak til valg av driftsform, økonomisiden, plantevern, gjødsling, bøndenes mening om sitt eget produkt, miljø og om det er grunnlag for omlegging til økologisk drift. For å få informasjon om dette har vi vært i kontakt med både konvensjonelle bønder og økologiske bønder. Dette har foregått gjennom telefonsamtaler, spørreskjemaer og gårdsbesøk, likt fordelt på begge driftsformer. Vi har også fått god hjelp fra landbruksavdelingen og miljøavdelingen i Vestfold, samt Gjennestad gartnerskole.

I den andre delen av oppgaven har vi tatt for oss selve produktet når det gjelder næringsinnholdet, for å se hva som skiller de konvensjonelle fra de økologiske.
I denne undersøkelsen har vi fått god hjelp fra ernæringslinjen ved Universitetet i Oslo og Norges Landbrukshøyskole.

For å få mest mulig informasjon og kunnskap om økologisk jordbruk, har vi lånt og bestilt en del litteratur fra biblioteket i Tønsberg og Horten. Vi har også fått og lånt brosjyrer, bøker og informasjonshefter fra de fleste vi har vært i kontakt med i dette arbeidet.

Vi vil takke alle som har hjulpet oss i dette prosjektet. Det har vært en positiv opplevelse for oss å bare møte mennesker som har vært så imøtekommende og hjelpsomme.

Vi vil imidlertid presisere at for oss har det å arbeide med prosjekt vært det viktigste. Oppgaven inneholder derfor hvilken prosess vi som gruppe har vært i gjennom. Vi har også valgt å se oppgaven i lys av mønsterplanen, slik at vi i vårt fremtidige læreryrke kan gjøre nytte av dette arbeidet. Likevel håper vi at vi har klart å få til en rapport som gir et riktig bilde av problemstillingen.


Tønsberg, februar 1996

Tone Haakenstad
Anita Hansen
Janne Michelle Lian
Kirsti H Skjold
Stein Solø
Kristin Øverlien

Til toppen av dokumentet


 Innledning


Konvensjonelt jordbruk

Jordbruket i Norge hadde antagelig sin begynnelse i innsamling, og etterhvert dyrking, av fôr til husdyrhold. Ard, plog og ljå kom i bruk omkring år 500 e.Kr.

Fra vikingtiden og frem til slutten av 1700-tallet utviklet jordbruket seg langsomt, men fra ca. 1790 og utover på 1800-tallet kom nye vekster, bedre kornsorter og etterhvert nye redskaper inn.

Landbruket var på 1800-tallet preget av fremgang, utvidelse og et økende kunnskaps-nivå. Kunstgjødsel kom i bruk på slutten av 1800-tallet, men fikk ikke større betydning før i mellomkrigstiden. Perioden fra midten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig kan betraktes som en overgangstid mellom det gamle og det moderne jordbruket.

Etter 2. verdenskrig har norsk jordbruk blitt nærmest fullstendig mekanisert. Antall sysselsatte er i dag sterkt redusert. Forbruk av kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler og kraftfôr har øket sterkt, det samme har avling pr. arealenhet og produksjon pr. dyreenhet. Økningen i avling og produksjon har også kommet som følge av foredling av planter og dyr. En stadig større spesialisering og effektivisering har funnet sted; dette har både ført til utbredelsen av store, husdyrløse monokulturbruk i flatbygdene og nærmest industriell produksjon av grønnsaker, melk, kjøtt og egg.

Det moderne jordbruket er ikke klart definert som metode, men kjennetegnes ved bruk av kjemiske innsatsmidler for å maksimere avlingen pr. arealenhet over en årrekke. Vi vil kalle denne metoden (eller mer korrekt spekteret av metoder) konvensjonelt jordbruk. Effektivitet, økonomi og tradisjon er nøkkelbegrep.


Økologisk jordbruk

En forutsetning for de mer intensive variantene av det moderne jordbruket er tilførsel av plantenæring i form av kunstgjødsel i stedet for eller i tillegg til husdyrgjødsel, og bruk av kjemiske plantevernmidler. Den tiltagende bruken av kunstgjødsel førte til reaksjoner fra en rekke hold. Det ble hevdet at bruk av kunstgjødsel gjorde at plantene ikke lenger var ernæringsmessig fullverdige, og at det neppe var en god ide å ha gift i maten, selv om giftmengden i sluttproduktet var forsvinnende liten.

Vi velger å bruke betegnelsen økologisk jordbruk om alle jordbruksmetoder som unngår bruk av kunstgjødsel og kjemisk/syntetiske plantevernmidler. Metodene er tuftet på forskjelligartet idémessig eller filosofisk grunnlag, men har det til felles at de ser jordbruket i en større sammenheng, som en del av samspillet mellom natur og menneske. Bærekraft, mangfold og fornuftig ressursforvaltning er nøkkelbegrep. Mange av de nyere økologiske systemene kan betraktes som reflekterte videreutviklinger av det gamle jordbruket.


Som eksempel kan vi skissere noen av hovedtrekkene ved den eldste og mest utbredte av de økologiske metodene, den biologisk-dynamiske. Grunnlaget for metoden ble publisert av Rudolf Steiner i 1924. Metoden er basert på antroposofisk idégrunnlag, og setter mineraler, planter og dyr inn i et kosmisk perspektiv. Vekstskiftet er vesentlig for metoden. Den tillater ikke bruk av kjemiske innsatsmidler, fersk gjødsel eller kloakkslam. Til gjødsling brukes hovedsakelig kompostert storfe-gjødsel. Under kompostering, samt til jord og plantebehandling brukes åtte forskjellige preparater. Det er om å gjøre å ta vare på og utvikle humuslaget i jorda og mikrolivet der. Man gjødsler ikke i første rekke plantene, men jorda, slik at jorda foredles. Dette fører til kvalitativt bedre produkter som i sin tur er fullverdig og giftfri næring for mennesker. Det dreier seg egentlig om å tilføre jorda krefter, ikke stoffer. Disse livskreftene er tilstede i biologisk-dynamisk dyrkede vekster i tilstrekkelig mengde til at menneskene som lever av dem får de krefter som skal til for å utvikle sin individualitet og ånd.

Kontrollen med økologisk jordbruk i Norge ivaretas og sikres gjennom Debio. Denne organisasjonen godkjenner gårder som økologisk drevne etter et regelverk basert på internasjonale normer. Debio gjennomfører årlige inspeksjoner av alle bruk som vil omsette varer under Debios garantimerke. Regelverket omfatter forhold mellom antall dyr og areal, gjødselbehandling, plantekultur m.m. Debio bruker tilleggsmerkingen Demeter og Biologisk for å indikere henholdsvis biologisk-dynamisk eller mer generell økologisk drift.

Til toppen av dokumentet


 I: En sammenligning mellom konvensjonelt og økologisk jordbruk


1         Valg av driftsform

Utbredelsen av økologisk jordbruk har vært i rask utvikling de siste årene. Det var registrert 50 gårdsbruk i 1988 og dette antallet har økt til 740 gårdsbruk i 1995. Selv om dette er en driftsform i vekst, er det likevel det konvensjonelle jordbruket som dekker omlag 90 % av det totale jordbruksarealet i Norge.

I disse dager er det en veldig stor interesse for økologisk jordbruk i Vestfold. I tillegg til de 21 bruk som er registrert her, så har det kommet inn 21 nye søknader for omlegging.


Konvensjonelt jordbruk

I våre undersøkelser har vi spurt bøndene om årsak til valg av driftsform.
Den konvensjonelle bonden driver sin gård ut fra tradisjon og kjennskap til den tradisjonelle måten å drive jordbruk på. Dette er en kjent driftsform som har vært i stadig utvikling og som for de fleste representerer det vi forbinder med bondeyrket.
Økonomiske hensyn er en av de viktigste grunnene til valg av denne driftsformen. De mener at de kan drive rasjonelt med en høy grad av effektivitet som igjen gir økonomiske fordeler framfor å drive økologisk.

For å oppnå et størst mulig kvantum av produkter med høy kvalitet mener den konvensjonelle bonde at man må bruke sprøytemidler og kunstgjødsel. Dette er svært viktig i et marked som er sterkt presset på pris og kvalitet. En mekanisk drift er tidsbesparende og en trenger derfor ikke så mye innleid arbeidshjelp. Dette fører til at bonden lettere kan planlegge arbeidstimer og antall årsverk. En annen årsak for å drive konvensjonelt er faglig kompetanse og interesse for denne type gårdsdrift.

I våre undersøkelser mener bøndene at de ved sin måte å drive jordbruk på tar hensyn til miljøet. Med sunn fornuft og med redusert bruk av sprøytemidler mener de at det konvensjonelle jordbruket er en riktig driftsform hvor de oppnår en stor og god avling. Distribusjon og omsetning av sine produkter er også en årsak for å drive konvensjonelt. De fleste bønder har faste avtaler med grossist som gjør det lettere å planlegge og gir økonomisk trygghet.


Økologisk jordbruk

Undersøkelsene viser at hovedmotivasjonen for å drive økologisk har vært ut i fra en personlig overbevisning om at dette er bedre for jord, miljø, dyr og mennesker.

Den økologiske bonden ser på forholdet mellom mennesker og naturen som en helhet. De ønsker derfor å utvikle et landbruk som tar vare på naturgrunnlaget for de neste generasjoner. I våre undersøkelser er samtlige bønder enige om at helhetssynet som økologisk landbruk bygger på er årsak til valg av denne driftsformen. De har valgt å dyrke økologisk for at jorda skal bli mer fruktbar og ikke kortsiktig utnyttes og forurenses. Landbruket ses i en større sammenheng, som en del av samspillet mellom natur og menneske.

De fleste av bøndene i vår undersøkelse drev allsidig med både husdyrhold og planteproduksjon. Som bonde i økologisk jordbruk lar han hensynet til dyra gå foran økonomisk lønnsomhet. Disse bøndene legger forholdene til rette for at forholdet mellom dyr og mennesker må være best mulig og de legger vekt på et mer etisk dyrehold. Rik tilgang på frisk luft og beite er en selvfølge på et økologisk gårdsbruk, og organisk gjødsel er den viktigste faktor for å bygge opp fruktbar jord.

I våre undersøkelser er det som sagt tidligere vanskelig å peke på bestemte årsaker til valg av denne driftsformen, siden det bygger på et helhetssyn. Under dette kommer også synet på helse, trivsel , forhold til natur og kultur, og gården som et sosialt samfunn. Den økologiske bonde har gården som levevei og er engasjert i den på fritiden. Økobøndene er påvirket av ulike ideologier og livssyn som gjør denne driftsformen til den eneste riktige.

En av bøndene vi besøkte sa at hvis han ikke kunne drive økologisk ville han begynne med noe helt annet, noe som ikke hadde med jordbruk å gjøre. I våre undersøkelser har vi kommet til at deres arbeidssituasjon er preget av trivsel og at arbeidet oppleves som interessant og at det er personlig utfordrende.

De økologiske bøndene mener at valg av denne driftsform gjør at de kan produsere med høy kvalitet. All sprøyting av korn, frukt og grønnsaker vet vi ikke nok om ring-virkningene av, og derfor trenger markedet mat uten spor av giftstoffer. De vil produsere sunn mat både for mennesker og dyr.

I denne driftsformen har bonden valgt en retning innen jordbruket som for han betyr at det blir et rikere dyreliv både på gården og rundt gården.

Økologisk jordbruk er mer arbeidskrevende, men det innebærer også at det blir et bedre og rikere miljø med flere mennesker engasjert i gården. Dette er igjen en av årsakene som kommer under helhetsbilde som gir bøndene et meningsfylt arbeid hvor de bringer videre varig verdi også for de neste generasjoner.

Ut i fra vår undersøkelse er det vanskelig å peke på konkrete fordeler når det gjelder valg av driftsform. Dette fordi begge kategorier har bestemte meninger om at nettopp deres måte å drive jordbruk på er den rette. Vi vil undersøke dette nøyere i de følgende deler av oppgaven.

Til toppen av dokumentet


2         Økonomi

Konvensjonelt jordbruk

En tradisjonell bonde er i dag veldig allsidig. Han skal være ekspert på sine kulturer, skape trivsel, være dyrekjenner, forretningsmann og dyktig når det gjelder utstyr og maskiner.

Dagens konvensjonelle jordbruk kan på en måte ses på som et forretningsjordbruk. Bonden må tenke økonomi da det er en sterk konkurranse i markedet. Dette er en konklusjon de fleste bønder kommer til. Antall årsverk i det konvensjonelle jordbruket er sterkt redusert. Dette fordi jordbruket har blitt effektivisert, noe som bedrer det økonomiske resultatet.

Markedet er viktig. De bønder som har et lett tilgjengelig marked har en økonomisk fordel. I vår undersøkelse hadde de fleste faste avtaler med grossist eller fabrikker som kjøper råvarer for videre produksjon. Dette gir en sikker levering av produktene, det er arbeidsbesparende, og det gjør det lettere å planlegge driften. Faste avtaler er svært viktig.

Til sammen utgjør dette et sikrere økonomisk grunnlag.

Undersøkelsen viste at bøndene har redusert bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel slik at utgiftene til dette har blitt redusert. Likevel utgjør dette en stor utgiftspost da de er avhengig av disse stoffene for å oppnå en avling av høy kvalitet. Dette må ses i sammenheng med at dagens marked er sterkt presset på pris og kvalitet, og hvor det er stor konkurranse ang. pris mellom bøndene.

Den moderne bonde har lite innleid hjelp, men har skaffet seg andre nye utgiftsposter som moderne utstyr i produksjonen, data og utgifter til regnskapsfører.

Mange konvensjonelle bønder har annen inntekt i form av arbeid utenfor gården. Svært mange av ektefellene har et helt annet yrke som gjør at familien har to inntektsmuligheter.


Økologisk jordbruk

Økologisk jordbruk er mer arbeidskrevende enn konvensjonelt jordbruk og dette fører til ekstra utgifter til arbeidshjelp. Både dyrehold og luking krever mye arbeid.
Det er vanskelig for en økologisk bonde å basere seg på arbeid utenfor gården.

Grønnsakavlingene i økologisk jordbruk varierer fra svært lave avlinger til avlinger på høyde med det konvensjonelle. Økologisk grønnsakproduksjon er som regel mye mer arbeidskrevende enn konvensjonell produksjon.

Inntektene i økologisk jordbruk vil avhenge av avsetningsmulighetene, markedet og eventuell merpris, foruten statlig tilskudd. Til nå har det hovedsakelig vært frukt, poteter og grønnsaker som er omsatt økologisk. Mange produkter, lite produksjons-volum, variabel tilgang gjennom året og mange ferskvarer er kjennetegnet for denne produktgruppa som gjør det vanskelig for større distributører å etablere gode systemer.
En økende kunnskap og bevissthet har ført til at folk i økende grad ønsker å kjøpe miljøvennlige produkter, slik at situasjonen er i ferd med å endre seg med et stadig økende antall interesserte. Godkjente foredlingsbedrifter har økt fra 6 stk i 1992 til vel 80 i 1995.

Undersøkelser viser at forbrukerne kan tenke seg å betale en merpris for økologiske produkter med 10 - 25 %. I tillegg er det etterspørsel etter disse varene, slik at økologisk landbruk kan utvikle seg til å bli en viktig næringsvirksomhet.

Nedgang i produksjonsinntekter kan kompenseres gjennom reduserte kostnader til for, gjødsel og veterinær. Det er lite sykdom blant dyra og levetiden på "økologisk besetning" er 5.7 år sammenlignet med gjennomsnittet i konvensjonelt landbruk som er ca. 4 år. Lenger levetid gir lavere kostnader til rekruttering, mindre forbruk og en roligere budskap. Dette er igjen arbeidsbesparende, slik at mye av de økonomiske ulempene ved å drive økologisk blir innhentet.

Omtrent 40 % av den totale produksjonen av grønnsaker og frukt blir solgt direkte fra gård.

Forbrukere av økologisk produkter aksepterer at utseende på produktet ikke er førsteklasses, derfor er det også lettere for en økologisk bonde å omsette b-varer som ellers er like sunne og gode.

På en av gårdene vi besøkte var familien engasjert i sosialt arbeid. Her tok de i mot mennesker som trengte ekstra omsorg og de hadde også barn til avlastning. Andre var besøksgårder for skole og barnehage, hadde vevstuer og drev ellers med ekstra arbeid som hønsehold og bier. Dette gir økt inntekt men det var arbeid som var på gården, og skapte for dem et rikere liv og bidro til helhetstenkningen.

Offentlig støtte

Et arealtilskudd gis årlig og har som formål å bidra til opprettholdelse av økologisk drevet areal. Tilskuddet er nå 110 kr/daa ferdig omlagt areal. I et nystartet melkeprosjekt får produsenten 20 øre mer pr. liter, mens varen selges for ca 2 kroner mer i butikken på grunn av små kvantum og store avstander som medfører dyre produksjonslinjer. Støtte til andre produkter vil ikke bli behandlet i vår oppgave.

Når det gjelder vurderingen av økonomien til økologisk drevne gårder viser det resultater som er både bedre og dårligere enn konvensjonelle bruk med tilsvarende produksjon. Dyktigheten til den enkelte bonde vil i stor grad være med å bestemme det økonomiske resultatet. Erfaring over lengre tid, og gårder som har drevet økologisk lenge og har kommet gjennom omleggingstiden vil ha det beste økonomiske resultat.

Til toppen av dokumentet


3         Gjødsling

Gjødsling og plantevern er to av de vesentlige forskjellene i driftsformene. Vi vil derfor behandle disse temaene relativt grundig for å få vist hvilke eventuelle fordeler og ulemper det finnes som følge av valg av dyrkingsmåte.


Gjødsel

Gjødsel er et stoff som tilføres planter på grunn av sitt næringsinnhold. De aktuelle stoffene er nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K), (de viktigste næringsstoffene).

Man skiller mellom to hovedtyper; kunstgjødsel og naturgjødsel. Kunstgjødsel spiller langt den største rollen i norsk jordbruk. Den fremstilles eller bearbeides industrielt, og forefinnes mest som pulver eller små korn (granuler). Naturgjødsel faller i undergrupper som dyre- og menneskegjødsel, som består av avføring og urin, samt kompost, tang og tare, og guano (fugleavføring og fiskerester). Blant disse er det gjødsel fra husdyr som har størst betydning her til lands. Den er rik på nitrogen, fosfor og kalium.


Husdyrgjødsel

I økologisk landbruk er det helt nødvendig å ta vare på plantenæringsstoffene som sirkulerer på garden, enten det er i form av planteavfall eller husdyrgjødsel. Gjødsla må håndteres slik at jorda kan fungere som et levested for en rekke viktige organismer.

På garder med husdyr er gjødsla fra disse en viktig næringsressurs. Husdyrgjødsla må behandles slik at næringsstoffene blir tatt best mulig vare på, og slik at gjødsla virker gunstig på mikroliv og jordstruktur. Bruk av store mengder husdyrgjødsel pr. dekar kan føre til tilslamming og stor konsentrasjon av næringsstoffer i jorda, og dermed fare for forurensning. I økologisk landbruk brukes derfor ikke store mengder husdyrgjødsel p.r arealenhet. Husdyrantallet tilpasses slik at fôr- og gjødselbehov samsvarer med arealet og jordtypen på garden. Foruten jord og klima er det viktig å se dyretallet i sammenheng med utmarksressursene på garden. Disse er det viktig å kunne nytte i økologisk landbruk.

Behandling, lagring og spredning av husdyrgjødsla må tilpasses den enkelte gard med tanke på jorda den skal spres på, vekstskifte, fôring, bygninger osv. Ingen behandlingsmåte er 100 % gunstig på alle vis, og det er viktig å vurdere fordeler og ulemper under ett ved valg av metode.

Vanlig bløtgjødsel spredd i små mengder kan være aktuelt for mange garder med storfe. Ved blanding av like deler husdyrgjødsel og vann får en gylle. Med gylle kan en oppnå bedre virkning av nitrogenet og gylle er bedre til bruk på eng enn uoppblandet bløtgjødsel. Gjødsla blir dessuten lettere å spre i rør eller ved automatisk spredning, noe som sparer jorda for pakking. Samtidig kan man øke vannmengden dersom været er tørt, uten at det medfører ekstra kjøring. En vesentlig ulempe er at man sprer mye ugrasfrø.

Disse tre komposteringsmåtene vi beskriver under er vanlig i økologisk landbruk.

Våtkompostering kan være aktuelt i fjøs med felles lagring av husdyrgjødsla. Ved å blande inn luft jevnt i massen omsettes bløtgjødsel ved hjelp av luftelskende bakterier. Etter behandlingen blir gjødsla lettere å spre, den lukter mindre og de fleste ugrasfrøene er uskadeliggjort.

Skilt lagring av den faste og flytende delen (lann) av gjødsla er en annen aktuell håndteringsmåte for husdyrgjødsla. Det enkleste er å skille fast og flytende allerede i gjødselrenna. Den faste gjødsla brukes enten fersk eller kompostert. Lann egnes godt som gjødsel til eng. Det bør tynnes ut med vann før spredning.

Kompost er husdyrgjødsel og/eller annet organisk materiale omsatt med tilgang på luft. I løpet av komposteringsprosessen skjer det en nedbrytning av det organiske materiale og en oppbygging av nye humuspartikler. En tørrkompost med rett forhold mellom nitrogen- og karbonrikt materiale, riktig oppsatt og beskyttet mot regn kan være en effektiv måte å ta vare på næringen i husdyrgjødsla.

Det er i dag ikke krav om at økologisk dyrkede produkter må gjødsles med kompostert gjødsel dersom gjødsla kommer fra eget bruk. For "importert" gjødsel fra konvensjonelle bruk, kreves det kompostering til poteter og grønnsaker.

I utgangspunktet er husdyrgjødsla ferdig til bruk for jordorganismer og planter dersom den blir tilført i moderate mengder og forholdene for omsettingen er gode. Ved kompostering gjennomfører man mye av omsetningen på forhånd, noe som er svært fordelaktig dersom nedbrytingsforholdene i jorda er dårlige. Man trenger heller ikke være så sparsommelig med dosering som ved bruk av ukompostert gjødsel.


Økologisk landbruk

Grønngjødsel

Ved grønngjødsling dyrkes vekstene først og fremst for å øke jordas fruktbarhet. Hele veksten eller deler av den, føres tilbake til jorda. Grønngjødsel kan dyrkes på flere måter:

  • Hovedkultur, særlig brukt på garder med få eller ingen husdyr.
  • Samdyrking med en hovedkultur, for eksempel som underkultur i korn.
  • Stripedyrking mellom radene i grønnsakkulturer.

Plantematerialet kan brukes til jorddekking, eller det kan arbeides ned grunt i jorda. Luft må være til stede ved nedbrytingen slik at det ikke dannes veksthemmende stoffer. Det kan være en fordel å slå grønnmassen ned og la den visne litt før den arbeides inn i jorda.



Belgvekster

I økologisk landbruk brukes mye belgvekster. Planter som kløver, erter, bønner og vikker har evne til å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterier som lever i knoller på røttene. Denne form for "samliv" kalles symbiose, og er til gjensidig nytte for både bakterien og vertsplanten. Belgvekstene spiller derfor en avgjørende rolle i vekstskifte som nitrogensamlere til andre kulturplanter, og som proteinrikt fôr. For at bakteriene skal kunne samle nitrogen effektivt, må pH-tilstanden (surhetsgraden) i jorda være god (pH opp mot 6).


Jorddekking

En måte å tilføre næring på er å dekke jorda med organisk materiale (halm, høy osv.). Særlig i hagebruket og ellers hvor det er praktisk mulig, nyttes dette som et tilskudd. Jorddekking har også andre positive egenskaper: Det gir et bedre miljø for nytteorganismer over og under jorda, det hemmer spiring av frøugras og det beskytter jorda mot uttørking og slagregn.

Disse metodene for gjødsling som er nevnt, er vanlig for økologisk landbruk. I følge driftsreglene for økologisk landbruksproduksjon (DEBIO), må økologiske bønder følge visse generelle regler innen gjødsling:

  • All gjødsling må være rettet mot å understøtte jordas fruktbarhet. Mengden må være avpasset av hensyn til forurensningsfare og produktkvalitet.

  • Det overordnede mål er størst mulig selvforsyning med gjødsel fra egen økologisk drift eller fra annen økologisk gard som det er organisert samarbeid med.

  • Gjødselbehandling og gjødselmengder må avpasses i forhold til vekstskifte og kulturer. Bruk av nitrogen med organisk opphav må reguleres fordi overdreven bruk har skadelig virkning på produktenes kvalitet og på grunnvann/overflatevann.

Gjødselslag og strømidler fra godkjent drift/produksjon:

  • Husdyrgjødsel
  • Planterester
  • Grønngjødsling
  • Halm
  • Pressaft fra siloanlegg
  • m.m.


Konvensjonelt landbruk

Konvensjonelt landbruk er basert på kunnskap og teknologi utviklet med bakgrunn i eksperimentell fysikk, kjemi og biokjemi. Både planter og jordsmonn blir betraktet som bestående av uorganiske komponenter. Når det gjelder næringstilgang, fokuseres det på næringssaltene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) som blant annet er de viktigste bestanddelene i kunstgjødsel.

De konvensjonelle bøndene mener at kunstgjødsel er plantenæring på lik linje med møkk. Det var verre bruk av kunstgjødsel før enn nå. I tillegg nevnes ofte gal håndtering av naturgjødsla og erosjon som følge av ensidig korndrift som noen av hovedproblemene ved konvensjonell drift.

Nå deles gjødslingsprosessen i tre deler; 1/3 før setting, 1/3 i mai/juni månedsskifte, og 1/3 i første halvdel av juli. Dette blir en fordel, for plantene rekker da å ta opp næringen, og de blir da klare for nye forsyninger. Desto høyere temperaturen er, desto mer vokser plantene. Dette fører til at plantene trenger mer næring og da må bonden gjødsle mer.

Konvensjonelle bønder mener at restriktiv bruk ikke er verre enn vanlig kumøkk.

Forskjellen på økologiske og konvensjonelle bønder er at de økologiske bøndene gjødsler jorda, slik at plantene kan vokse, mens de konvensjonelle bøndene gjødsler plantene direkte.


Ekspertise

Ekspertisen mener at veldig bevisst restriktiv og kvalifisert bruk av kunstgjødsel kanskje er det beste. Man vet hvor mye plantene trenger av næring, så de gis dette. Alt blir da tatt opp av plantene. Dette krever faglig dyktighet.

Kumøkka trenger tid for å brytes ned til enkle forbindelser, som kan brukes. Det er vanskelig å kontrollere hvor mye man får i jorda og når dette er tilgjengelig for planten. Noen spesielt om sensommer-/høstproblem fordi vekstsesongen er over når all kumøkka er brutt ned. Dette fører til mye nitrogen i jorda som vil føres med vannet i løpet av vinteren. Dessuten "slenger" bonden på restmøkka på høsten for å bli kvitt den. Dette er et stort problem.

I vår undersøkelse spurte vi bøndene om hva de gjødslet med, hvor mye og hvor ofte. De økologiske bøndene som svarte på spørreskjemaet, gjødslet alle med kompostert gjødsel. Gjødslingsmengden lå rundt 1-2 tonn p.r dekar p.r år, men det varierte noe. Noen bønder gjødslet med 2-3 tonn p.r dekar hvert fjerde år, mens andre igjen gjødslet to ganger p.r år.

De konvensjonelle bøndene gjødslet alle med kunstgjødsel og husdyrgjødsel. De fleste konvensjonelle bøndene gjødslet etter anbefaling for normal avling og etter egen erfaring.

Det er mye mer arbeid for de økologiske bøndene da de gjødsler med naturgjødsel. Det er mer tidkrevende. De fleste økologiske bøndene må også, som nevnt tidligere ha husdyr på garden.

Til toppen av dokumentet


4         Plantevern

Jordsmonnet har større betydning enn bare å være et feste for planterøttene. I jorda myldrer det av liv i form av bakterier, sopp, meitemark, insekter m.m, samt ugress som vokser opp der en minst ønsker det. Det er dette som skaper problemer for bøndene, både de økologiske og konvensjonelle, men de bekjemper disse på ulike måter.

Først er det viktig å nevne noen av problemene, og hva slags skader de kan gjøre på avlingene.


Ugress

Ugress er et kjent problem. Det er to typer ugress; rotugress og frøugress.

Rotugressartene som går igjen i åkrene er tistel og kveke, mens av frøugresstypene er det meldestokk som er en gjenganger. Disse tar næring fra avlingen, vokser fortere og skjermer dermed lyset fra avlingen, slik at veksten reduseres.


Skadedyr og insekter

Blant skadedyr og insekter er det to arter som lager store problemer, spesielt for bønder som dyrker gulrøtter. Den ene arten er gulrotflua. Denne flua legger egg på toppen av gulrota, eggene klekkes til larver som går ned langs rota og "markspiser" den. Dette fører til redusert vekst , og ødelagt produkt.

Den andre arten er gulrotsugeren, som suger saft ut av bladene - bladene blir krusete, og gulrota blir besk.

Av andre skadedyr/insekter er det også verdt å nevne biller, snegler, sikader, lus og lopper.


Sykdommer

Av sykdommer som skaper problemer for bøndene er sopp, og da spesielt mjøldogg og tørråte. Mjøldogg er parasittsopper som sender sugeorganer inn i plantecellene. Tørråte er et stort problem, dette fordi det er vanskelig å bekjempe denne soppen. Tørråten kan gi store lagringstap.

Når det gjelder å bekjempe disse ulike problemene gjør som sagt konvensjonelle og økologiske bønder dette på forskjellige måter. Vi vil nå greie ut om de forskjellige plantevernmetodene, og hvordan disse virker.



Konvensjonelle bønder.

Konvensjonelle bønder har også forskjellige syn på dette med sprøyting. Det er de som driver høy og lav intensitet, og de som ligger midt mellom disse. De som driver høy intensitet med sprøytingen, er gjerne de som er usikre. Disse bøndene sprøyter relativt ofte og mye, dvs. sikkerhetssprøyting.
De konvensjonelle bøndene som derimot driver lav intensitet, er de som er mye mer beviste. Det er de som sprøyter etter behov, som ser på avlingen og vurderer om de trenger å sprøyte.

Som et godt eksempel her er det verdt å nevne en gartnerskole her i Vestfold. Skolen har gått til innkjøp av en ny maskin, denne maskinen måler temperatur og fuktighet i jorda. Med dette kan de se om avlingen er blitt angrepet av sopp. Hvis det er spor av sopp sprøyter de, ellers lar de det være. Det er også mange bønder i distriktet som tar kontakt med denne skolen for å vite hvordan det ligger an.

Før var det mye mer overdreven sprøyting med farlige stoffer, som ga bøndene bivirkninger som kvalme og hodepine. De sprøytet etter sprøyteprogram med fastsatte intervaller. Men nå er sprøyting generelt mye mer kontrollert. De konvensjonelle bøndene må nå gå ulike teorikurs angående sprøyting og helse for å få ett bevis, og det er kun ved å ha dette beviset de får kjøpt sprøytemidler

Av sprøytemidlene som finnes er det 80% som virker på ugress, og 20% som virker på skadedyr/insekter.


Mot ugress

Mot ugress prøver bøndene å være mer oppmerksomme på hvilket sprøytemiddel som
virker på hva. Dette fører til reduserte doser, men dette krever igjen oppfølgning som tar mye tid. Noe som er vanlig er at det lukes en gang for hånd, samt at det sprøytes to ganger pr. år. Det finnes også de som sprøyter fire ganger med halve doser, dette varierer en del.

En annen metode de bekjemper frøugresset med, er at de svir - kjemisk sviing. Dette skjer rett før plantene spirer.


Mot skadedyr og insekter

Mot skadedyr/insekter sprøytes det. Men de har også andre metoder til å bekjempe de små levende organismene med. Dette kan være en agryllduk som dekker avlingen; denne duken er meget dyr, men sikker. En annen metode er å bruke feller til å fange insekter i, f.eks snegler og biller.


Mot sykdommer

Det er meldugg og tørråte som skaper størst problemer av sykdommene, spesielt på poteter. Ofte kommer tørråten i august. Det er da om å gjøre å få potetene i vekst så fort som mulig om våren.

Rett før de setter potetene i jorda, gir de disse en omgang med lys. Potetene vil da vokse fortere. Hele denne prosessen er for bøndene et kappløp med tiden.

For å bekjempe ugress, skadedyr/insekter og sykdommer er det vesentlig å drive vekstskifte. Dette gjør både de konvensjonelle og økologiske bøndene, så dette vil vi komme tilbake til litt senere.


Økologiske bønder

I økologisk jordbruk er det sjelden noe mål å utrydde ugress og skadegjørere, men i stedet å begrense deres utbredelse til et akseptabelt nivå.


Mot ugress

For de økologiske bøndene er viktige forebyggende tiltak mot ugress god jordkultur, jordbearbeiding og vekstskifte. Ulike ugressarter trives i ulike kulturer, og ved å veksle mellom åpen åker og eng bidrar en til å holde mengden av de forskjellige artene nede. Har en problemer med rotugress som tistel og kveke er jordbearbeidingen svært viktig. Radrensing kan også være en effektiv metode i kampen mot ugresset. Under radrensingen kan brenning med propangass både før og etter spiring av avlingene hemme frøugresset betraktelig. Ved sviing kan man bruke indikatorplanter som spirer rett før hovedkulturen, f.eks salat foran gulrot.


Mot skadedyr og insekter

På samme måte som mot ugress er vekstskift, som vi skal komme tilbake til senere, et viktig forebyggende tiltak også mot sykdommer og skadedyr/insekter. Andre tiltak kan være:

  • Å så motstandsdyktige arter og sorter tilpasset lokale forhold

  • Bruke nyttedyr som f.eks marihøne til å redusere antall lus

  • Samplanting : eks. er at en kan plante løk ved siden av gulrøttene, løken har en lukt som insektene ikke klarer. For å bruke denne metoden må gården være stor, samtidig som at det er vanskelig å mekanisere.

  • Holde samme plantefamilie samlet for å hindre sykdommer, og hindre at insektene fordeler seg over flere steder.

I tillegg brukes mer direkte tiltak som f. eks. det å bruke tynt vevde agryll duker. Ved å legge disse dukene over avlingen, vil en hindre at skadedyrene kommer ned til plantene og skader disse. Ved å bruke slike duker kan bonden støte på et nytt problem, nemlig det at varmen som dannes under duken gir økt vekst også av ugress, som igjen må fjernes.


Mot sykdommer

Vekstskifte er den eneste måten økologiske bønder kan bekjempe sykdommer med.


Vekstskifte

Vekstskifte er en form for plantevern som er felles for begge typer av bønder. Vekstskiftet påvirker næringstilgangen i jorda og er en viktig del av det forebyggende plantevernet, ikke minst er det avgjørende i ugresskampen. Gjennom et godt planlagt vekstskifte får bøndene en allsidighet som er nødvendig for humusfunksjonen. Vekstskiftet gir også bedre muligheter for en god jordstruktur, for ugressbekjempelse og for å redusere oppformering av skadedyr og plantesykdommer.

Hos de økologiske bøndene står flerårig eng med belgvekster sentralt i vekstskiftet. Foruten at belgvekstene som f.eks kløver samler nitrogen fra lufta, bygger enga opp jordas innhold av organisk materiale. Enga har dessuten positiv virkning på jordstrukturen og vannhusholdningen i jorda.

Eks. på vekstskifte hos en økologisk bonde:

1. år grønnfôr med gjenlegg (restene av gresset blir harvet ned i jorda)
2. " eng
3. " eng
4. " eng
5. " blandkorn, bygg og erter

Grønnsakene har et eget vekstskifte utenom dette.

På den skolen i Vestfold som driver integrert legges det vekt på å ha 6-års vekselbruk med ett års hvile. Dette er etter et bibelsk prinsipp.

Til toppen av dokumentet


 Sammenfatning

Forskjellen mellom det å drive økologisk jordbruk kontra det å drive konvensjonelt er ikke så stor som den var for noen år siden.

I en artikkel stod det nettopp at økologisk jordbruk og konvensjonelt jordbruk har som felles mål å gjøre det norske jordbruk mer miljøvennlig. I dette arbeidet kan økologisk jordbrukspille en viktig rolle som "referansejordbruk" for det konvensjonelle jordbruket, f.eks ved at det i økologisk jordbruk arbeides med plantevernmetoder helt uten bruk av kjemiske plantevernmidler, mens det i det konvensjonelle jordbruket er et mål å begrense bruken av disse midlene mest mulig.

De konvensjonelle bøndene er generelt sett blitt mer bevisste, og bruker mange av de samme plantevernmetodene som de økologiske bøndene, som f.eks. det å bruke duk, sette opp feller, driver vekstskifte m.m. I tillegg til dette er sprøytemidlene blitt mindre farlige, og de konvensjonelle bøndene trenger sprøytesertifikat for å få sprøytemidlene.
Så med tid og stunder kanskje det er flere bønder som ønsker å gå helt over til økologisk jordbruk, eller kanskje de finner ut at konvensjonelt jordbruk med lav intensitet når det gjelder sprøyting lønner seg.

Til toppen av dokumentet


5         Produktene

I spørreundersøkelsen spurte vi bøndene om hva de syntes om produktene sine. Vi ønsket å se om de kanskje dro fram produktet som en evt. fordel ved å dyrke på sin måte. Dette var interessant for oss å ta rede på, fordi vi i del 2 av oppgaven tar for oss hva som rent vitenskapelig er resultatene ved sammenlikning av de to produkttypene.


Konvensjonelle bønder

De konvensjonelle bøndene vi snakket med var veldig fornøyde med sine produkter. De mente at smak og utseende var bra, og at det at de holdt "norsk standard" var et bevis på det."Norsk standard" er et kvalitetsbegrep som litt enkelt sagt går på at produktene er friske og pene å se på. Et par av de vi intervjuet direkte fikk spørsmål om plantevernrester i produktene sine. De mente det var veldig liten sannsynlighet for det, fordi det brukes med måte og fordi man har grenser for hvor tett opptil innhøsting man har lov til å sprøyte. De hadde ingen betenkeligheter med å spise sine egne produkter.

Vi var også i kontakt med personer (ekspertise)som gjennom sitt arbeide hadde god greie på jordbruk av begge slag, men som ikke selv drev gård. Av disse håpet vi på et objektivt syn på produktet. Deres syn var likt den konvensjonelle bondens, bortsett fra en tilbakemelding om at de økologiske produktene kanskje smakte litt mer, og oftere fikk et noe dårligere utseende. Redsel for at de konvensjonelle produktene inneholdt gifter var altså ikke tilstede, og de syntes de smakte greit. En valgte allikevel å kjøpe økologiske produkter, fordi han støttet bøndenes idealistiske syn i forhold til ressursutnyttelse i verden, og det å drive så selvhjulpent og lokalt som mulig.


Økobønder

Økobønder mener at deres produkter er bedre enn konvensjonelt dyrkede. Ett hoved-argument er at giftfri dyrkning gir giftfrie produkter. Økobønder ser produktet som ledd i en helhet: Produktet er bedre fordi produksjonen ikke skader miljøet, hverken lokalt eller globalt. Videre påpeker de at mindre vann og mer tørrstoffer gir et bedre produkt, om enn med noe større variasjon i størrelse og utseende enn ved konvensjonell dyrkning. Økobønder fremhever sine produkters gode lagringsegenskaper.

Fra biologisk-dynamisk hold hevdes det i tillegg at biologisk-dynamisk dyrkede produkter er bedre enn konvensjonelle fordi de er fullt ut modnet gjennom bruk av preparater, og fordi de har vokst i mer levende jord og dermed har mer av den livskraft mennesket tilegner seg gjennom føden. Det pekes også på at sprøytemiddelrester, beisemidler og andre giftstoffer i konvensjonelt dyrkede produkter kan potenseres (altså får økende kraft med økende fortynning) etter homøopatisk modell, og slik få langt større effekt på den menneskelige organisme enn hva en alminnelig kjemisk analyse skulle tilsi. Dette er også en mulig forklaringsmodell for den klare, men uforklarte sammenhengen mellom økologisk dyrket fôr og fruktbarhet hos husdyr. (Midlertidige data fra en dansk undersøkelse tyder på en slik sammenheng også hos mennesket.)

Til toppen av dokumentet


6         Miljøkonsekvenser i landbruket

Denne delen er inndelt slik at vi først tar for oss det bønder har gitt uttrykk for gjennom intervjuer og spørreskjemaer. Deretter gjør vi rede for ekspertisens syn på de forskjellige driftsformene.


Konvensjonelle jordbrukeres meninger

De fleste bønder vi har intervjuet mener at deres driftsform ikke innebærer noe fare for miljøet. Ved riktig bruk av gjødsel og sprøytemidler blir muligheten for avrenning og opphoping av giftstoffer liten. De mener at de fleste som driver landbruk i dag vet hvor mye kunstgjødsel som skal til, og at det dermed reduserer muligheten for overgjødsling. De har også mer og mer gått bort fra å sprøyte "for å være på den sikre siden", og undersøker heller om det er nødvendig.

Noen hevdet at de ikke kunne se noen direkte virkning på nærmiljøet av forurensing, men så ikke bort ifra at det kunne føre til forringelse av jordsmonnet med tiden.

Enkelte jordbrukere mener at det å opprettholde inntektsnivået virket positivt inn på trivsel og helse. Siden de bruker mest mekaniske hjelpemidler, trenger de ikke så mye arbeidshjelp. Det kan bli et ganske ensomt yrke, men at det igjen kan kompenseres med et akseptabelt inntektsnivå.


Økologiske jordbrukeres meninger

Alle økologiske bønder i vår undersøkelse mener at deres driftsform er den beste for miljøet. Jordsmonnet blir bedre og mer fruktbart, og at dette har en positiv innvirkning på produktene de dyrker.

Ved at de prøver å ta vare på det naturlige og varierte landskapet rundt gårdene, bidrar de til å øke trivselen i nærmiljøet. Deres drift uten kunstige hjelpemidler, som kunstgjødsel og sprøyting, tiltrekker et rikt plante, fugle- og dyreliv.

Økologisk jordbruk gir mange arbeidsplasser, og bøndene mener det er viktig for arbeidsmiljøet. Menneskene som arbeider her får en bedre nærhet og forståelse av naturen enn ved andre driftsmåter, hevder de.


Ekspertisens meninger

En viktig målestokk for en gårds ressursutnyttelse er handelsbalansen. Dette er differansen mellom innkjøpte næringsstoffer og mengde næringsstoffer solgt ut fra gården. Overskuddet av næringsstoffer tilført gården er særlig stort på konvensjonelt drevne husdyrgårder. Økologisk drevne gårder er i tilnærmet balanse.

Generelt bidrar jordbruket til ulike miljøforurensninger i elver, vassdrag, innsjøer, hav og luft.

Fra gårdene er det særlig to hovedkilder som forårsaker forurensing:


Punktavrenning Fra silo er det organisk materiale
Fra gjødselkjellere er det næringssalter
Arealavrenning Avrenning fra åker og beitemark av næringssalter
Tap av jordpartikler


Sprekker i gjødselkjellere og utslipp av silosaft gir henholdsvis næringssalter og organisk materiale, særlig nitrat og fosfat. Når disse renner ut i bekker og vann vil det føre til en overgjødsling, som igjen gir økt algevekst.

For saltvann er nitrogen en begrensende faktor og gir oppblomstring av alger langs kysten.

Mengden av fosfat er i ferskvann en begrensende faktor for hvor mye plantemateriale som kan produseres. Økt algevekst medfører at dødt plantemateriale synker til bunns og blir brutt ned av sopp og bakterier. Disse bruker mye oksygen til prosessen og avgir karbondioksid, slik at man får økt forsuring ( lav pH) i vannet.
.
Tap av jordpartikler fra åker og eng øker faren for tilslamming av vannet. Dette går utover inntrenging av sollys som er nødvendig for fotosyntesen til vannplantene. Dessuten vil tilslamming gi en uestetisk trivsel i nærmiljøet, og tilslammingen av planter og fisk kan øke faren for fiskedød i stillestående vann.

Hvor mye og hvor fort forurensingen går har sin årsak i om bruket ligger i helling eller flatt terreng. Men før eller siden vil det nå vassdragene. Det tar bare litt lenger tid for de som ligger flatt i terrenget og har et stykke til vannkildene.


Sammenliknende tabell


Konvensjonelle jordbrukere

For de konvensjonelle jordbrukere som ikke har husdyrhold, er forurensing i form av arealavrenning størst. Bruken av plantevernmidler og kunstgjødsel øker tapet av jordpartikler mest. Jordkonsistens med lav humusinnhold, gjør at de kunstige midlene lettere renner vekk. For å bøte på dette har de konvensjonelle jordbrukerne redusert høst-pløyingen. Hos jordbrukere med gjødselkjellere, bidrar bløtgjødsel til forurensing hvis det oppstår sprekkdannelse i kjellerne. Også er dette en forurensingskilde til luft, hvor utslipp av nitrogen- og metangass bidrar til sur nedbør.

Siden de ikke er avhengig av gjødsla til produksjonen, kan den hope seg opp og bli et problem, da kjellerne ikke så ofte blir tømt.

Sprøytemidler til bekjempelse av ugress og skadedyr utgjør for ugress 80-90% av sprøytingen, og de resterende 10-20% er rettet mot sopp og skadedyr. I hvor stor grad dette sprøytemidlet bidrar til forurensingen er det forsket lite på. Det er ingen fasit på hvor det tar veien. Om det akkumuleres i næringskjeden, brytes ned eller hoper seg opp vet man ikke. Også er uvissheten om virkningen av flere "såkalt ufarlige" stoffer isammen har noen innvirkning på miljøet.


Økologiske jordbrukere

Økologiske jordbrukere er avhengig av husdyrgjødsel til sin produksjon. Bløtgjødsel er også her en forurensingskilde. De er imidlertid flinkere til å tømme kjellerne , og å få igang kompostering. Ved å tilføre strø, halm og sagflis reduseres faren for avrenning av bløtgjødsla i gjødselskjellerne.

Økologiske bønder må bearbeide jorda oftere med harving, pløying og radrensing for å holde ugress og skadedyr borte. Faren for partikkelflukt er dermed større, men kompenseres noe ved at naturgjødsla øker humusinnholdet i jorda, og bidrar til bedre bindemiddel i åkrene. Ofte bearbeiding av jorda, øker faren for jordpakking og kan gi overflate avrenning. Da de ikke bruker kunstgjødsel eller kjemiske plantevernmidler er faren for forurensing med kunstige midler ikke til stede.


Lav-intensiv drift

Et jordbruk drevet på en meget restriktiv måte, kalles lav-intensiv drift. Det vil si at en bruker kunstgjødsel og plantevernmiddel, men i meget begrenset mengde. Denne driftsformen krever et relativt høyt kunnskapsnivå, med hyppig oppdatering.


Hva gjøres nasjonalt?

Jordbruket er en global faktor til øking av drivhusgasser.

Jordbrukets bidrag på landsbasis:

  • Punktavrenningen bidrar med 20% av fosfor.
  • Jordbruket generelt bidrar med 50% av nitrogen

Det er satt iverk en nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av næringssalter til sjø (Nordsjøen). Utslippsreduksjonen er fra de menneskeskapte, (det er også en naturlig tilsig), og skal reduseres ned på 1985 nivå.

For fosfor er reduksjonen kommet ned til ca 50% av ønsket nivå p.g.a. redusert høstpløying og gjødsling.

Nitrogenutslippet henger langt etter. Her er årsaken at bruk av kunstgjødsel ikke har gått særlig ned. En annen mulig årsak til at reduksjonen er så lav, er at det er mer allmenn akseptert at de konvensjonelle bøndene bruker kunstgjødsel, fordi det er de som produserer mest mat.

Til toppen av dokumentet


 Oppsummering

Det som overrasket oss mest i denne undersøkelsen, er at både den konvensjonelle og den økologiske driftsformen kan bidra omtrent likt til miljøforurensingen, hvis de ikke er bevisst på hva man gjør. Da vi startet var det for oss, mer nærliggende å tro at den økologiske driften ville bidra en del mindre. Et pluss skal de likevel ha fordi de ikke bruker kjemiske sprøytemidler. Pr. i dag er det ingen kontroll av sprøytingen eller mengden som blir brukt. Det er kun oppsyn med at midlene er forsvarlig oppbevart. En positiv utvikling fant vi imidlertid. Når det gjelder de kjemiske plantevernmidlene er det kun innenfor fruktdyrkingen at miljøgevinsten har vært størst. I løpet av de siste 10 årene er det en reduksjonen i bruk av sprøytemidler på hele 70%.

I årenes løp har det blitt brukt store summer på å forske på kjemiske sprøytemidler. En ting vi spør oss selv er om det ikke ville ha kommet mye lenger enn i dag, mot et mer økologisk og naturvennlig landbruk, hvis like mye penger hadde vært brukt på forskning innenfor dette feltet.

En annen ting når det gjelder forurensning i nærmiljø, er omsetningen hos økologiske bønder. De fleste selger hovedmengden av produktene fra egen gård. Her må kundene bruke privatbilene for å få tak i varene. Det blir mye bilkjøring som også går utover miljøforurensningen. Hos en konvensjonell bonde blir det annerledes da store kvanta blir kjørt i en omgang ut fra gården. Kundene kjøper så disse varene der de fra før kjøper resten av det de trenger til det daglige.

Til toppen av dokumentet


7         Omlegging til økologisk landbruk


Grunnlag, forutsetninger og problemer med omlegging til økologisk gårdsdrift

Økonomisk sett innebærer omlegging til økologisk drift økte kostnader i form av reduserte avlinger, mer arbeid og et visst investeringsbehov i startfasen. De fleste bønder som driver økologisk har også dyr, og dette vil kreve ny kunnskap for mange. Det viser seg at gårdsdrift uten husdyrhold er vanskelig å få til på en forsvarlig måte.
Kravet til nyinvesteringer vil i stor grad være avhengig av om gården ble drevet allsidig eller ensidig før omleggingen. I en spørreundersøkelse fra 1993 ble bønder som hadde mottatt omleggingstilskudd spurt om motivet for å legge om til økologisk drift. De mest tungtveiende grunnene var personlig overbevisning og ønsket om et bærekraftig landbruk. I denne undersøkelsen gikk det fram at omlegging i stor grad hadde skjedd på gårdsbruk hvor det har ligget til rette for økologisk drift; husdyr, allsidig vekstskifte osv.

Før omleggingen starter er det viktig at bonden vurderer sine personlige forutsetninger, gårdens fysiske og økonomiske forutsetninger og hvilke tilskudd som gis. I våre undersøkelser viser det seg at de som har valgt å legge om er erfarne bønder som har grunnleggende agronomiske og økonomiske kunnskaper. Dette er svært viktig for en vellykket omlegging.

Økonomien på gården bør være rimelig god uten for stor gjeldsbelastning. I undersøkelser viser det seg at for stor gjeld er et av de viktigste omleggingsproblemene.
Omlegging innebærer mye eksperimentering før en har funnet en framgangsmåte som passer sin gård. Gjeldsnivået avgjør ofte om dette er økonomisk mulig.

Den viktigste forutsetningen for å legge om er at de som driver gården er skikkelig motivert og interessert i økologisk jordbruk. Det betyr at de også er godt forberedt til å møte utfordringer og problemer som vil dukke opp. Manglende planlegging er en vesentlig årsak til at det oppstår problemer, og motsatt er god planlegging nøkkelen til en vellykket omlegging. Omlegging til økologisk drift vil neppe løse problemene på gårder som har agronomiske vanskeligheter ved konvensjonell drift.

Ved omlegging til økologisk drift vil grønnsakavlingene bli redusert med 15-20 %. Dette kan variere noe. Et stort problem for de fleste er ugras, særlig de som dyrker poteter og grønnsaker. Dette er en stor arbeidsbelastning og det later til at planteproduksjonen skaper større problem enn husdyrholdet ved økologisk drift.
Som nevnt tidligere er omlegging på gårder med husdyr lettere. De fleste økologiske gårder har husdyrhold da de ser det som en viktig og nødvendig del av driftsformen. En barriere mot omlegging har imidlertid vært kvoteregulering på melk.

Som følge av EØS avtalen er driftsreglene for økologisk landbruk noe endret. Det er ikke lenger noe krav om at hele brukets areal skal legges om til økologisk drift. Også i tilskuddssammenheng er dette kravet fraveket. Denne endringen kan føre til at flere bønder vil prøve driftsformen.


Kontroll

For at reglene i økologisk produksjon blir fulgt har det vært nødvendig å bygge opp et kontrollapparat. Organisasjonen Debio er ansvarlig for kontroll, godkjenning og merking av økologiske landbruksprodukter, og de godkjenner denne driften for det statlige omleggingstilskuddet. Debio er også et bindeledd mellom produsenter, omsettere og forbrukere og Debio-merket ( Ø-merket) gir en garanti for at varene er produsert i henhold til reglene.


Tilskudd

Omleggingstilskuddet til økologisk landbruk har som formål å stimulere til omlegging fra tradisjonell landbruksdrift til økologiske driftsformer. Samtidig skal støtten oppveie virkning av økte kostnader og avlingsnedgang i omleggingsfasen. Fra 1. Januar 1995 ble det fastsatt en ny forskrift for omleggingstilskudd. Det kan innvilges omleggings-tilskudd til maksimum 20 % av brukets areal pr år. Det stilles også krav om at arealet må drives i en 3-års periode etter karenstiden. Med karenstid menes tiden fra omleggingen av et areal starter til arealet kan godkjennes som økologisk drevet. Karenstiden er normalt 2 år for ett- og toårige vekster, samt eng og beite og 3 år for andre flerårige vekster. Tilskuddet er 600 kr/daa og dette omleggingstilskuddet fordeles over 2 år.

Som vi ser er det svært mange problemer ved omlegging, og det er mange forutsetninger som skal være tilstede. Det viser seg også at gradvis omlegging til økologisk drift bør ta flere år. Dette gjør at en kan gjøre seg nytte av gode og dårlige erfaringer og det får heller ikke så store økonomiske konsekvenser.

I vår undersøkelse viste det seg at de fleste av bøndene hadde mange positive erfaringer med hensyn til omleggingen. Det var arbeidskrevende, men forskjellen var ikke så stor som antatt. Den økonomiske siden var også tilfredsstillende, da det var store besparelser til kunstgjødsel og sprøytemidler. Lite sykdom blant dyra var også arbeidsbesparende samt at utgifter til veterinær var sterkt redusert. Dette gjorde det vel verdt å legge om driften til økologisk.

Til toppen av dokumentet




 II: Er det forskjell på økologisk dyrkede og konvensjonelt dyrkede produkter?



 Bakgrunn

I denne delen av oppgaven ønsker vi å ta for oss om det er noen forskjeller på produktene som følge av at de er dyrket forskjellig. Vi har tidligere i oppgaven bl.a pekt på både motiv for valg av dyrkingsform, forskjellene på de to formene vi har sett på miljøproblematikken, og det har vært snakket litt om hva bonden selv synes om produktene sine. Siden produktet er det som er interessant for oss forbrukere og det tross alt er målet for å drive jordbruk, kommer vi nå til å omtale det man rent vitenskapelig har funnet ut skiller produktene.

Vi er interessert i forskjellene i kvaliteten og med det mener vi i denne oppgaven næringsmessig forhold, holdbarhet ved lagring og den sensoriske kvaliteten (smak, utseende, konsistens o.s.v.)

Det er gjort mange studier for å klarlegge disse tingene, og en del av disse er sammenfattet i en utredning fra ernæringslinjen ved Universitetet i Oslo. (Utredning om ernæring og økologisk landbruk.) Det er denne rapporten vi har lagt til grunn for vår oppgave.

De undersøkelsene man refererer til har vært av tre arter:

  1. Man har analysert produkter som er dyrket ved en økologisk gård, og ved en konvensjonell gård.
  2. Man har analysert produkter som man har dyrket side om side, og bare variert gjødslingsmåten (organisk/uorganisk).
  3. Man har analysert produkter man har kjøpt i butikken som økologisk og konvensjonell.

For å kunne si noe helt sikkert om resultatene, er det viktig at undersøkelsene ikke har for mange variable faktorer i tillegg til de faktorer man undersøker på. Det har vært tilfelle i disse forsøkene, for ved siden av at selve undersøkelsene har vært av ulik art, har det også vært mange andre vesentlige variabler inn i bilde, som temperatur, lysintensitet, mineralinnhold i jorda o.s.v. Dette betyr at forutsetningene for å si noe absolutt om kvaliteten av produktene ikke har vært til stede, men fordi det har vært påfallende like resultater for mange av testene, så mener man at men kan si noe om tendensene. Disse vil vi prøve å formidle i denne oppgaven.

Til toppen av dokumentet


1         Næringsinnhold

Tørrstoff

Tørrstoff er produktet minus vann. I to produkt med samme størrelse vil det være mest næring i det med høyest tørrstoffinnhold. Det er funnet at økologiske produkter har høyere tørrstoffinnhold enn konvensjonelle produkter.


Proteiner

Proteiner er en viktig del av kostholdet, da det bl.a trengs for å få bygget nye proteiner, og for arvestoffet. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, som igjen bl.a inneholder nitrogen. Man kan måle hvor mye proteiner det finnes totalt i produktet (proteinkvantiteten). Da kommer de konvensjonelt dyrkede best ut. Velger man å analysere hvilke type proteiner man har, d.v.s. man analyserer hvilke aminosyrer de er bygget opp av, så får man også forskjellige resultater ved de to dyrkingsmåtene. De økologiske produktene har en bedre protein kvalitet, de har mest av de proteinene som er viktig ernæringsmessig. Eksempel på proteiner som er viktigere enn andre, er de som inneholder de 8 aminosyrene som vi ikke kan lage selv, men må få gjennom kosten, nemlig de essensielle aminosyrene.


Karbohydrater

Karbohydrater er sukkerstoffer og er en viktig energikilde for kroppen vår. Man har ikke funnet forskjeller i økologisk dyrkede og konvensjonelt dyrkede produkter når det gjelder dette næringsstoffet. Dette har antakelig med det å gjøre at det er svært mange andre faktorer som påvirker dannelsen av karbohydrater.


Mineraler

Mineraler er f.eks magnesium (Mg), jern (Fe), kalium (K), kalsium (Ca) og fosfor (P), og det er stoffer som trengs i relativt små mengder, men som er livsviktig for mange biokjemiske prosessene i kroppen.(Eksempelvis hjerteaktivitet, koagulasjonssystem).
Det er ikke funnet forskjeller der man forsøksmessig har dyrket økologisk og konvensjonelt. Derimot har man funnet et økt innhold av mineraler i produkter man har kjøpt i butikken som økologiske og sammenliknet med de konvensjonelt kjøpte. Siden produktene man finner i butikken ofte har vært lagret en stund, er det nærliggende og tro at det er en vesensforskjell på holdbarhet. F.eks. var det i en undersøkelse 56 % mer kalsium og 290 % mer jern i de økologiske produktene.

I denne sammenheng er det viktig å huske på at det bare er små mengder mineraler det er snakk om, slik at 56 % mer enn "bitte lite" fremdeles vil være "bitte lite"

De stoffene man ikke er så glad for å ha i produktene , som aluminium, bly og kvikksølv, fant man mest av i de konvensjonelle produktene.

Vitaminer

Kroppen vår trenger vitaminer i små mengder, hvis ikke vil det oppstå mangelsykdommer.
De to vitaminene de har undersøkt på i forhold til de to produkt typene, er A og C- vitamin.
Når det gjelder C-vitamin, har man funnet at det er mer av dette i økologiske produkter enn i de konvensjonelle. En mulig teori for dette, er at overskudd av nitrogen (som det kanskje blir mest av ved kunstgjødsling), vil medføre reduksjon i karbohydratsyntesen. Det gir mindre glukose (sukker) som er utgangspunkt for dannelse av C-vitamin.
For A-vitamin har man ikke funnet noen forskjeller.


Nitrater

I tillegg til næringsstoffene er det riktig å nevne nitrat, som er et ikke ønsket stoff. Grønnsaker er vår hovedkilde til dette stoffet. Nitrat vil kunne reduseres til nitritt, som kan medvirke til dannelse av nitrosaminer. Sistnevnte er kreftfremkallende.

Det viser seg at uorganisk gjødsling tenderer til å gi produktene et høyere nitratinnhold enn organisk gjødsling, når det ellers er like forhold. En del andre faktorer enn gjødsling er også avgjørende for nitratinnholdet. For at ikke noen skal bli redd for å spise grønnsaker, må det nevnes at andre stoffer som det er spesielt mye av i grønnsaker, f.eks. C-vitamin, hindrer dannelse av nitrosaminer.

Som nevnt er gjødslingstypen muligens avgjørende for nitratdannelsen. Men utredningen konkluderer med at selv om nitrogenet fra gjødslinga antakelig også påvirker proteinkvalitet og kvantitet, karbohydratsyntese, og dannelse av C- vitamin, er det mengden nitrogen som tilføres, og tilgjengeligheten av denne, som er avgjørende, og ikke hvilken gjødslingstype man velger.

Til toppen av dokumentet


2         Ernæringsmessig kvalitet

Vi har nå vært inne på næringsinnhold og hvilke tendenser man ser, når man sammenlikner økologisk og konvensjonelt dyrkede produkter. Førstnevnte ser ut i fra dette til å komme best ut.

Men det er også viktig å ta hensyn til andre spørsmål når kvalitet skal diskuteres. F.eks.:
Er det forskjell på produktene når det gjelder hvor tilgjengelig et mineral er for oss? (Hvor lett er det for oss å ta det opp i kroppen?) Det vil kunne avhenge av hvordan det rent kjemisk er bundet opp i produktet, og man burde derfor undersøke om samme type stoff foreligger i forskjellige kjemiske forbindelser som følge av dyrkingsmåte.

Eller finnes det interaksjoner (gjensidig påvirkning) mellom to eller flere stoffer i et produkt, som er av positiv, evt. negativ betydning for oss? Finner vi i så fall bare dette i den ene type produkt?

Det er grunn til å tro at de forskjeller man finner i kvalitet på økologisk og konvensjonelt dyrkede produkter skyldes forhold av denne typen.


En del fenomener kan også vise seg å være vanskelige å forklare. Man konstaterer at "sånn er det", og prøver å finne svar ved å komme til bunns i slike spørsmål som er stilt ovenfor.

Det er bl.a vist at dyr som fôres med økologisk dyrket fôr har høyere fertilitet enn andre dyr. Undersøkelser tyder på at det samme kan være tilfelle for mennesker.
Det vil derfor være grunn til å spørre seg om ikke økologiske produkter kan vise seg å ha andre positive effekter også, f.eks på immunsystemet.

De ovennevnte problemstillinger er viktig å ta i betraktning før man sier noe endelig om forskjell i kvalitet for de to typer produkter.

Det man helt sikker slipper i økologiske produkter, er plantevernrester. Det sies at disse vil være forsvinnende små, om det er noe i det hele tatt i konvensjonelt dyrkede produkter, så det skulle utfra det man vet i dag ikke være noe problem. Men vet man nok? Dessuten er det funnet noe høyere innhold av tungmetaller i de konvensjonelt dyrkede produktene. Selv om det kun er små mengder det er snakk om, er det grunn til å stille spørsmålstegn ved dette, når man vet at tungmetaller akkumuleres i kroppen.

Til toppen av dokumentet


3         Holdbarhet ved lagring

Dette er en viktig del av kvaliteten for oss forbrukere, fordi det meste av det vi kjøper vil være produkter som har vært lagret en stund. Sort og lagringsforhold er det som er mest avgjørende for holdbarheten, men under like forhold viser det seg at økologiske produkter tåler lagring noe bedre enn de konvensjonelt dyrkede.

  • Høyere tørrstoffinnhold (påvist i økologiske produkter) er av positiv betydning for lagring.

  • Sterk nitrogengjødsling, uansett kilde, nedsetter lagringsevnen, men kvalitetsforringelsen skjer langsommere i økologiske produkter.

  • Lagringstapet er lavere for økologisk dyrkede (4 - 6 %)

  • Smak, utseende og konsistens bevares bedre i økologiske produkter, spesielt over lang tid.

  • Analyser av produktene som plukkes i butikken, og dermed har hatt lagringstid, viser at de økologiske har det høyeste mineralinnholdet.

Til toppen av dokumentet


4         Sensorisk kvalitet

Man snakker da om den kvalitet man rent subjektivt kan sanse, som f. eks smak og utseende.
Det viser seg at man ikke har kunnet påvise forskjeller i ferske produkter, men at den sensoriske kvaliteten er noe bedre etter lagring i de økologiske produktene.

Til toppen av dokumentet


5         Sammendrag

Forskjellige publiserte undersøkelser som sammenligner næringsinnhold i økologisk og konvensjonelle dyrkede undersøkelser gjør bruk av ulike definisjoner, begrep og metoder. Dette gjør det vanskelig å tolke resultatene.

Tendensen er at økologisk dyrkede produkter ofte har høyere innhold av tørrstoff og C- vitamin, bedre proteinkvalitet og lavere nitratinnhold. Disse forskjellene er av størrelsesorden med dyrkingssystemets naturlige spredning. De tåler lagring bedre, og beholder derfor den sensoriske kvaliteten lenger. Sterkt forenklet kan man si at snittet av de økologisk dyrkede produktene er på høyde med de beste konvensjonelt dyrkede.

Utover næringsinnhold mangler man sikre data på hvorfor de økologiske produktene skiller seg fra de konvensjonelle, f.eks hvorfor det påvirker fertiliteten hos dyr. Her ligger det mange utfordringer for forskerne. For å få forbrukere til å kjøpe de noe dyrere økologiske produktene, kreves dokumentasjon på at produktene er bedre. Det er altså ting som tyder på det, men man kan enda ikke si entydig at "slik er det".

Til toppen av dokumentet


 Konklusjon


Vi har i første del av oppgaven forsøkt å belyse eventuelle fordeler ved økologisk jordbruk. Da vi startet trodde nok de fleste av oss at fordelene ved økologisk drift ville fremstå som store og entydige. Imidlertid har vi sett at spørsmålet er mer sammensatt enn vi først antok. Det er svært vanskelig å diskutere fordeler og ulemper uten først å avklare hvilket verdigrunnlag en bygger på, fordi ståstedet er avgjørende for hva en anser som fordeler, og hva en anser som ulemper. Både den konvensjonelle bonden og økobonden mener at hans driftsform er den beste og riktigste. Vi må da føye til et underforstått " -i egne øyne".

Dette betyr at vår konklusjon må preges av varsomhet, slik at vi ikke snubler i våre egne holdninger. Vi vil likevel peke på følgende trekk og tendenser:

  • En konvensjonelt dreven gård tilføres ofte langt større mengder næringsstoffer (kunstgjødsel, fôr m.m.) enn det som selges ut fra gården i form av produkter. Økologiske bruk har ofte en tilnærmet balanse. Økologisk drift medfører derfor et lavere ressursforbruk.
  • Negative miljøkonsekvenser av jordbruk avhenger mindre av driftsform enn av bondens kunnskaps- og bevissthetsnivå.
  • Arbeidsbyrden ved økologisk drift er vesentlig større enn ved konvensjonell drift. Hvordan dette vurderes er et spørsmål om mål. Konvensjonelle bønder prioriterer økonomi og effektivitet. For økobønder betyr helheten mest.
  • Bruttoinntekt ved økologisk drift er vesentlig lavere enn ved konvensjonell drift. Til gjengjeld er også driftsutgiftene vesentlig lavere. Netto inntjening er tilnærmelsesvis lik. Lønnsom drift krever dyktige bønder uansett driftsform.
  • På visse punkter er økologisk dyrkede produkter målbart bedre enn konvensjonelt dyrkede, men forskjellene er små.
  • Ut fra hensyn til sprøytemiddelrester er konvensjonelt dyrkede produkter etter dagens viten ufarlige å spise. Men økologisk dyrkede produkter har aldri blitt behandlet med gift, og er derfor helt sikkert ufarlige. Den påviste sammenhengen mellom dyrs fertilitet og fôrets dyrkingsform innbyr til aktsomhet. Vi har ennå meget å lære!

Til toppen av dokumentet



Vedlegg 1:  Prosessen

Da vi fikk vite at vi skulle gjennomføre et prosjekt i løpet av vårsemesteret, der vi selv skulle finne tema og lage problemstilling til dette, var alle på denne gruppen enige om at vi skulle gjøre dette prosjektet sammen, selv om vi var den ene personen for mye. Vi ønsket dette fordi vi igjennom hele dette året har jobbet veldig bra sammen som gruppe.

I begynnelsen var innstillingen vår at vi skulle få til et faglig godt produkt, og ferdig med det. Men etter en prat som vi hadde med veilederen vår om dette, så alle på oppgaven med helt nye øyne. Vi fikk mer klarhet i hva vi skulle gjøre, og hva vi burde gjøre. Da vi lukket døren bak oss etter møtet med veilederen, følte vi oss veldig lettet, og vi så mer positivt på den oppgaven som lå foran oss.

Vi startet med å ta en ringerunde for å få tilsendt informasjon i form av brosjyrer, rapporter m.m. Vi ringte bl.a til Helios, Debio, Landbrukshøyskolen på Ås, Grønnsaks-hallen m.fl., i tillegg til dette lånte de bøkene som var om økologisk jordbruk på bibliotekene i Horten og Tønsberg.

Etter dette utarbeidet vi et spørreskjema som vi sendte til en del bønder, både økologiske og konvensjonelle. Før vi sendte spørreskjemaene ville vi forsikre oss om at de skjemaene vi sendte ble besvart, dermed var det bare å ta telefonen fatt og ta en ringerunde igjen. De fleste bøndene som tok telefonen var positive og villige til å svare på spørsmålene vi hadde utarbeidet. Vi sendte disse skjemaene, og satte en dato der vi ønsket å ha de besvart og returnert.

Vi fordelte oss på gruppen slik at vi kunne få foretatt flest besøk på kortest mulig tid. Vi besøkte 2 gårder som driver økologisk ( en i Østfold og en i Stokke), en gård i Tønsbergområdet der det drives konvensjonelt, og en gartnerskole i Vestfold som driver integrert. I tillegg til dette var det også noen av oss som tok turen ned til Statens Hus I Tønsberg der vi besøkte miljøavdelingen og avdelingen for økologisk jordbruk.

Etter at vi hadde vært på de besøkene som var avtalt, bearbeidet vi alle de innkomne spørreskjemaene og notatene som vi skrev på de ulike besøkene. Når dette var gjort, delte vi prosjektet inn i ulike temaer slik at hver og en på gruppen skrev om hvert sitt tema. Vi fastsatte en dato der dette skulle være ferdig, slik at alle på gruppen kunne vurdere hva hver og en hadde skrevet. Alle sammen hadde gjort en veldig bra jobb, og det var ikke mye å rette på i de forskjellige delene. Vi begynte nå å se lyset i den andre siden av tunnelen.

Etter at denne delen av prosjektet var ferdig fordelte vi nye oppgaver på gruppen, som det å skrive forord, innledning, konklusjon osv. Nå er endelig alle de løse delene blitt samlet til et produkt som vi i hvert fall er veldig fornøyd med.

Vi har hele tiden hatt kontakt med veileder, dette fordi vi syntes det har vært greit å få tilbakemeldinger på om det vil holder på med er greit. Det er betryggende å få retningslinjer slik at en holder seg på rett spor, samtidig som det er mer inspirerende å jobbe videre når en får positive tilbakemeldinger på det en gjør.

Vi har alle jobbet med det å lære mer om det temaet vi valgte, i tillegg til det å lære mer om det å jobbe med prosjekt. Gjennom hele denne prosessen har gruppen vært positiv, og samarbeidet har fungert veldig bra. Vi har også erfart at dette med prosjekt tar mye tid og krefter, og ikke minst krever det mye arbeid. Prosjektet har gått veldig mye utover de andre fagene (og privatlivet...), så neste oppgave er nå å ta igjen det forsømte.

Men alt i alt er vi mange erfaringer rikere når det gjelder prosjektarbeid.

Til toppen av dokumentet


Vedlegg 2:  Prosjektarbeid som arbeidsform i grunnskolen

Prosjektarbeid skal i følge L-97, bli en viktig del av arbeidsmåten i skolen. For kommende lærere er det derfor viktig å vurdere og ta stilling til et slikt opplegg, og forberede seg på sin funksjon som veileder.

For å kunne se nytten av prosjekt arbeid, er det viktig at man vet hvilke mål myndighetene har for dagens skole, og de finner man i lærerplanens generelle del.

I følge denne, er det viktig å utvikle samarbeidsevne hos elevene. Egne erfaringer tilsier at prosjekt er en fin måte og gjøre dette på. Det vil kreve at man lytter til andres meninger, og tør si sine egne. Man må bli sitt ansvar bevisst; lære å se at det en selv gjør får konsekvenser for hele gruppa. Stikkord er toleranse, ansvar og plikter.

Prosjekt fordrer også at elever er aktive. De må selv søke informasjon, takle uventede situasjoner, og bryte grenser ved å f.eks. ta telefoner til ukjente. Mange praktiske oppgaver må løses, samtidig som de må skaffe seg teoretisk kunnskap. Forhåpentligvis vil det gi dem en dypere forståelse av større sammenhenger. Dette vil totalt sett utvikle eleven, noe som i følge lærerplanen er utdanningens fremste mål.

En svært positiv del ved prosjektarbeid, er at elevene selv velger tema. Det å jobbe ut fra egne interesse er en drivkraft i seg selv. Men til tross for alle positive aspekt, er det viktig å huske at det finnes skjær i sjøen. Elevene har i utgangspunktet ikke utviklet de ferdighetene som er nødvendig for et vellykket arbeid.

Vanlige problemer vil være dominans i gruppe av en eller to, at noen ikke tør si hva de mener, og at noen ikke gjør jobben sin. For mange vil det å skulle ta kontakt med fremmede personer, eller å fremføre noe være uoverkommelige oppgaver i første omgang. I tillegg må en anta at det vil bli konflikter i gruppene. Barn er ikke nådige, men sier ofte rett ut hva de mener om både sak og person. Det kan gjøre det vanskelig å få gruppa til å fungere.

En god veileder vil være nødvendig for en vellykket prosess, og lærerplanen utdyper hva det innebærer. Faglig dyktighet, engasjement, evnen til å skape trygghet, å være positiv er noe av det som nevnes.

Vår erfaring er at veilederen kan være veldig viktig for hvilket forhold man får til prosjektet. Å ha en objektiv person man er trygg på, som kan hjelpe til å løse opp i konflikter som måtte oppstå, er en viktig ting. En annen er å ha en inspirator som oppmuntrer når arbeidet går tungt, og som man føler virkelig bryr seg. For å bli trygg på at egne evner strekker til og at man mestrer arbeidsmetoden, er det viktig med tilbakemeldinger og ros. Når dette er viktig for oss voksne, kan man jo bare forestille seg hva det har å si for barn.

Den viktige jobben som veileder krever derfor opplæring. Man må ha kunnskap om barns psyke, reaksjonsmønster og interesser, ved siden av det som går direkte på prosjekt som arbeidsform. Hvordan man setter sammen grupper, vurderer, og får med de med tilpasset opplæring er noen praktiske spørsmål man må ha svar på. Dessuten trengs trening i å veilede, ikke bestemme. Lærere i dagens skole har ofte ikke fått noen særlig skolering når det gjelder selve metoden, og det vil kunne hindre at arbeidsmåten blir innført i skolen i den grad myndighetene ønsker.

Selv føler vi at vi fremdeles har mye å lære, men at prosjektarbeidet har gjort oss noe mer skikket til å utøve veilederrollen. Vi har lært ved å være bevisst på prosessen, og ved å observere og vurdere egen veileder. Rent faglig har vi også fått mye ut av det, med tanke på at vi er kommende lærere. Emnet har gitt oss mye informasjon rundt sammenhengen mellom mennesker, natur, og å se dette opp mot miljøproblemer. Det er i følge lærerplanen en viktig del i grunnskoleopplæringen. Vi har fått ideer til nye prosjektemner og står faglig sterkere til å undervise elevene i økologi og miljø, sett i både lokalt og globalt perspektiv.

Som en kort oppsummering kan vi si, at vi tror prosjektarbeid i grunnskolen er en fin måte å arbeide på, fordi man da får oppøvet ferdigheter som er viktig for deltakelse i dagens samfunn. Samtidig får man ofte tverrfaglig teoretisk kunnskap. En forutsetning for at det skal fungere, er skolering av lærere og studenter, slik at de blir dyktige veiledere.
Vedlegg 3: Prosjektbeskrivelse
Vedlegg 4: Arbeidsplan
Vedlegg 5: Spørreskjema

Til toppen av dokumentet


Vedlegg 6:  Litteraturliste

Grepperud, Mohr: Dyrk dine grønnsaker uten gift
Hansen, Mohr, Synnevåg, Vie: Økologisk Hagebruk
Harald Innbjør: Biologisk jordbruk
Gunnar Lund: Fra kunstgjødsel til kompost
Løes, Fritsvold, Schmidt: Omlegging til økologisk landbruk
Gunnar Vittersø: Ta vare på helheten
Ernæringslinjen, UiO: Utredning om ernæring og økologisk landbruk
Biologisk-dynamisk Forening: Div. brosjyremateriell
Debio: Div. brosjyremateriell
Debio: Forskrifter
Norsøk: Div. brosjyremateriell
Statens Miljøvernavd.: Miljøstatus 1994
Aschehoug og Gyldendal: Store norske leksikon

Internett


Sist endret 12.12.99
Tekst og bilder © forfatterne 1996
Denne utgave © S. Solø 1999