4 Plantevern
Ugress
Skadedyr og insekter
Sykdommer
Konvensjonelle bønder.
Mot ugress
Mot skadedyr og insekter
Mot sykdommer
Økologiske bønder
Mot ugress
Mot skadedyr og insekter
Mot sykdommer
Vekstskifte Sammenfatning
Denne rapporten inngår i en prosjektoppgave i faget Natur,
Samfunn og Miljø ved Eik lærerhøgskole.
Valg av økologisk jordbruk som tema ble vi raskt enige
om. Vi var alle interessert i å vite mer om økologisk
dyrkede grønnsaker, og om det er grunnlag for å
satse på dette i norsk landbruk. I oppgaven ville vi undersøke
bøndenes syn på sin form for gårdsdrift,
selve produksjonen og produktet.
Oppgaven er delt inn i to deler. I den første delen vil
vi finne ut hvilke eventuelle fordeler økologisk jordbruk
har sammenlignet med konvensjonelt.
Vi har i hovedsak valgt å se på to produkter, nemlig
gulrot og potet.
Vi har her sett på årsak til valg av driftsform,
økonomisiden, plantevern, gjødsling, bøndenes
mening om sitt eget produkt, miljø og om det er grunnlag
for omlegging til økologisk drift. For å få
informasjon om dette har vi vært i kontakt med både
konvensjonelle bønder og økologiske bønder.
Dette har foregått gjennom telefonsamtaler, spørreskjemaer
og gårdsbesøk, likt fordelt på begge driftsformer.
Vi har også fått god hjelp fra landbruksavdelingen
og miljøavdelingen i Vestfold, samt Gjennestad gartnerskole.
I den andre delen av oppgaven har vi tatt for oss selve produktet
når det gjelder næringsinnholdet, for å se
hva som skiller de konvensjonelle fra de økologiske.
I denne undersøkelsen har vi fått god hjelp fra
ernæringslinjen ved Universitetet i Oslo og Norges Landbrukshøyskole.
For å få mest mulig informasjon og kunnskap om økologisk
jordbruk, har vi lånt og bestilt en del litteratur fra
biblioteket i Tønsberg og Horten. Vi har også fått
og lånt brosjyrer, bøker og informasjonshefter
fra de fleste vi har vært i kontakt med i dette arbeidet.
Vi vil takke alle som har hjulpet oss i dette prosjektet. Det
har vært en positiv opplevelse for oss å bare møte
mennesker som har vært så imøtekommende og
hjelpsomme.
Vi vil imidlertid presisere at for oss har det å arbeide
med prosjekt vært det viktigste. Oppgaven inneholder derfor
hvilken prosess vi som gruppe har vært i gjennom. Vi har
også valgt å se oppgaven i lys av mønsterplanen,
slik at vi i vårt fremtidige læreryrke kan gjøre
nytte av dette arbeidet. Likevel håper vi at vi har klart
å få til en rapport som gir et riktig bilde av problemstillingen.
Tønsberg, februar 1996
Tone Haakenstad
Anita Hansen
Janne Michelle Lian
Kirsti H Skjold
Stein Solø
Kristin Øverlien
Jordbruket i Norge hadde antagelig sin begynnelse i innsamling,
og etterhvert dyrking, av fôr til husdyrhold. Ard, plog
og ljå kom i bruk omkring år 500 e.Kr.
Fra vikingtiden og frem til slutten av 1700-tallet utviklet
jordbruket seg langsomt, men fra ca. 1790 og utover på
1800-tallet kom nye vekster, bedre kornsorter og etterhvert
nye redskaper inn.
Landbruket var på 1800-tallet preget av fremgang, utvidelse
og et økende kunnskaps-nivå. Kunstgjødsel
kom i bruk på slutten av 1800-tallet, men fikk ikke større
betydning før i mellomkrigstiden. Perioden fra midten
av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig kan betraktes som
en overgangstid mellom det gamle og det moderne jordbruket.
Etter 2. verdenskrig har norsk jordbruk blitt nærmest
fullstendig mekanisert. Antall sysselsatte er i dag sterkt redusert.
Forbruk av kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler og
kraftfôr har øket sterkt, det samme har avling
pr. arealenhet og produksjon pr. dyreenhet. Økningen
i avling og produksjon har også kommet som følge
av foredling av planter og dyr. En stadig større spesialisering
og effektivisering har funnet sted; dette har både ført
til utbredelsen av store, husdyrløse monokulturbruk i
flatbygdene og nærmest industriell produksjon av grønnsaker,
melk, kjøtt og egg.
Det moderne jordbruket er ikke klart definert som metode, men
kjennetegnes ved bruk av kjemiske innsatsmidler for å
maksimere avlingen pr. arealenhet over en årrekke. Vi
vil kalle denne metoden (eller mer korrekt spekteret av metoder)
konvensjonelt jordbruk. Effektivitet, økonomi og tradisjon
er nøkkelbegrep.
Økologisk jordbruk
En forutsetning for de mer intensive variantene av det moderne
jordbruket er tilførsel av plantenæring i form
av kunstgjødsel i stedet for eller i tillegg til husdyrgjødsel,
og bruk av kjemiske plantevernmidler. Den tiltagende bruken
av kunstgjødsel førte til reaksjoner fra en rekke
hold. Det ble hevdet at bruk av kunstgjødsel gjorde at
plantene ikke lenger var ernæringsmessig fullverdige,
og at det neppe var en god ide å ha gift i maten, selv
om giftmengden i sluttproduktet var forsvinnende liten.
Vi velger å bruke betegnelsen økologisk jordbruk
om alle jordbruksmetoder som unngår bruk av kunstgjødsel
og kjemisk/syntetiske plantevernmidler. Metodene er tuftet på
forskjelligartet idémessig eller filosofisk grunnlag,
men har det til felles at de ser jordbruket i en større
sammenheng, som en del av samspillet mellom natur og menneske.
Bærekraft, mangfold og fornuftig ressursforvaltning er
nøkkelbegrep. Mange av de nyere økologiske systemene
kan betraktes som reflekterte videreutviklinger av det gamle
jordbruket.
Som eksempel kan vi skissere noen av hovedtrekkene ved den eldste
og mest utbredte av de økologiske metodene, den biologisk-dynamiske.
Grunnlaget for metoden ble publisert av Rudolf Steiner i 1924.
Metoden er basert på antroposofisk idégrunnlag,
og setter mineraler, planter og dyr inn i et kosmisk perspektiv.
Vekstskiftet er vesentlig for metoden. Den tillater ikke bruk
av kjemiske innsatsmidler, fersk gjødsel eller kloakkslam.
Til gjødsling brukes hovedsakelig kompostert storfe-gjødsel.
Under kompostering, samt til jord og plantebehandling brukes
åtte forskjellige preparater. Det er om å gjøre
å ta vare på og utvikle humuslaget i jorda og mikrolivet
der. Man gjødsler ikke i første rekke plantene,
men jorda, slik at jorda foredles. Dette fører til kvalitativt
bedre produkter som i sin tur er fullverdig og giftfri næring
for mennesker. Det dreier seg egentlig om å tilføre
jorda krefter, ikke stoffer. Disse livskreftene er tilstede
i biologisk-dynamisk dyrkede vekster i tilstrekkelig mengde
til at menneskene som lever av dem får de krefter som
skal til for å utvikle sin individualitet og ånd.
Kontrollen med økologisk jordbruk i Norge ivaretas og
sikres gjennom Debio. Denne organisasjonen godkjenner gårder
som økologisk drevne etter et regelverk basert på
internasjonale normer. Debio gjennomfører årlige
inspeksjoner av alle bruk som vil omsette varer under Debios
garantimerke. Regelverket omfatter forhold mellom antall dyr
og areal, gjødselbehandling, plantekultur m.m. Debio
bruker tilleggsmerkingen Demeter og Biologisk for å indikere
henholdsvis biologisk-dynamisk eller mer generell økologisk
drift.
I: En sammenligning mellom konvensjonelt
og økologisk jordbruk
1 Valg
av driftsform
Utbredelsen av økologisk jordbruk har vært i rask
utvikling de siste årene. Det var registrert 50 gårdsbruk
i 1988 og dette antallet har økt til 740 gårdsbruk
i 1995. Selv om dette er en driftsform i vekst, er det likevel
det konvensjonelle jordbruket som dekker omlag 90 % av det totale
jordbruksarealet i Norge.
I disse dager er det en veldig stor interesse for økologisk
jordbruk i Vestfold. I tillegg til de 21 bruk som er registrert
her, så har det kommet inn 21 nye søknader for
omlegging.
Konvensjonelt jordbruk
I våre undersøkelser har vi spurt bøndene
om årsak til valg av driftsform.
Den konvensjonelle bonden driver sin gård ut fra tradisjon
og kjennskap til den tradisjonelle måten å drive
jordbruk på. Dette er en kjent driftsform som har vært
i stadig utvikling og som for de fleste representerer det vi
forbinder med bondeyrket.
Økonomiske hensyn er en av de viktigste grunnene til
valg av denne driftsformen. De mener at de kan drive rasjonelt
med en høy grad av effektivitet som igjen gir økonomiske
fordeler framfor å drive økologisk.
For å oppnå et størst mulig kvantum av produkter
med høy kvalitet mener den konvensjonelle bonde at man
må bruke sprøytemidler og kunstgjødsel.
Dette er svært viktig i et marked som er sterkt presset
på pris og kvalitet. En mekanisk drift er tidsbesparende
og en trenger derfor ikke så mye innleid arbeidshjelp.
Dette fører til at bonden lettere kan planlegge arbeidstimer
og antall årsverk. En annen årsak for å drive
konvensjonelt er faglig kompetanse og interesse for denne type
gårdsdrift.
I våre undersøkelser mener bøndene at de
ved sin måte å drive jordbruk på tar hensyn
til miljøet. Med sunn fornuft og med redusert bruk av
sprøytemidler mener de at det konvensjonelle jordbruket
er en riktig driftsform hvor de oppnår en stor og god
avling. Distribusjon og omsetning av sine produkter er også
en årsak for å drive konvensjonelt. De fleste bønder
har faste avtaler med grossist som gjør det lettere å
planlegge og gir økonomisk trygghet.
Økologisk jordbruk
Undersøkelsene viser at hovedmotivasjonen for å
drive økologisk har vært ut i fra en personlig
overbevisning om at dette er bedre for jord, miljø, dyr
og mennesker.
Den økologiske bonden ser på forholdet mellom mennesker
og naturen som en helhet. De ønsker derfor å utvikle
et landbruk som tar vare på naturgrunnlaget for de neste
generasjoner. I våre undersøkelser er samtlige
bønder enige om at helhetssynet som økologisk
landbruk bygger på er årsak til valg av denne driftsformen.
De har valgt å dyrke økologisk for at jorda skal
bli mer fruktbar og ikke kortsiktig utnyttes og forurenses.
Landbruket ses i en større sammenheng, som en del av
samspillet mellom natur og menneske.
De fleste av bøndene i vår undersøkelse
drev allsidig med både husdyrhold og planteproduksjon.
Som bonde i økologisk jordbruk lar han hensynet til dyra
gå foran økonomisk lønnsomhet. Disse bøndene
legger forholdene til rette for at forholdet mellom dyr og mennesker
må være best mulig og de legger vekt på et
mer etisk dyrehold. Rik tilgang på frisk luft og beite
er en selvfølge på et økologisk gårdsbruk,
og organisk gjødsel er den viktigste faktor for å
bygge opp fruktbar jord.
I våre undersøkelser er det som sagt tidligere
vanskelig å peke på bestemte årsaker til valg
av denne driftsformen, siden det bygger på et helhetssyn.
Under dette kommer også synet på helse, trivsel
, forhold til natur og kultur, og gården som et sosialt
samfunn. Den økologiske bonde har gården som levevei
og er engasjert i den på fritiden. Økobøndene
er påvirket av ulike ideologier og livssyn som gjør
denne driftsformen til den eneste riktige.
En av bøndene vi besøkte sa at hvis han ikke kunne
drive økologisk ville han begynne med noe helt annet,
noe som ikke hadde med jordbruk å gjøre. I våre
undersøkelser har vi kommet til at deres arbeidssituasjon
er preget av trivsel og at arbeidet oppleves som interessant
og at det er personlig utfordrende.
De økologiske bøndene mener at valg av denne driftsform
gjør at de kan produsere med høy kvalitet. All
sprøyting av korn, frukt og grønnsaker vet vi
ikke nok om ring-virkningene av, og derfor trenger markedet
mat uten spor av giftstoffer. De vil produsere sunn mat både
for mennesker og dyr.
I denne driftsformen har bonden valgt en retning innen jordbruket
som for han betyr at det blir et rikere dyreliv både på
gården og rundt gården.
Økologisk jordbruk er mer arbeidskrevende, men det innebærer
også at det blir et bedre og rikere miljø med flere
mennesker engasjert i gården. Dette er igjen en av årsakene
som kommer under helhetsbilde som gir bøndene et meningsfylt
arbeid hvor de bringer videre varig verdi også for de
neste generasjoner.
Ut i fra vår undersøkelse er det vanskelig å
peke på konkrete fordeler når det gjelder valg av
driftsform. Dette fordi begge kategorier har bestemte meninger
om at nettopp deres måte å drive jordbruk på
er den rette. Vi vil undersøke dette nøyere i
de følgende deler av oppgaven.
En tradisjonell bonde er i dag veldig allsidig. Han skal være
ekspert på sine kulturer, skape trivsel, være dyrekjenner,
forretningsmann og dyktig når det gjelder utstyr og maskiner.
Dagens konvensjonelle jordbruk kan på en måte ses
på som et forretningsjordbruk. Bonden må tenke økonomi
da det er en sterk konkurranse i markedet. Dette er en konklusjon
de fleste bønder kommer til. Antall årsverk i det
konvensjonelle jordbruket er sterkt redusert. Dette fordi jordbruket
har blitt effektivisert, noe som bedrer det økonomiske
resultatet.
Markedet er viktig. De bønder som har et lett tilgjengelig
marked har en økonomisk fordel. I vår undersøkelse
hadde de fleste faste avtaler med grossist eller fabrikker som
kjøper råvarer for videre produksjon. Dette gir
en sikker levering av produktene, det er arbeidsbesparende,
og det gjør det lettere å planlegge driften. Faste
avtaler er svært viktig.
Til sammen utgjør dette et sikrere økonomisk grunnlag.
Undersøkelsen viste at bøndene har redusert bruken
av sprøytemidler og kunstgjødsel slik at utgiftene
til dette har blitt redusert. Likevel utgjør dette en
stor utgiftspost da de er avhengig av disse stoffene for å
oppnå en avling av høy kvalitet. Dette må
ses i sammenheng med at dagens marked er sterkt presset på
pris og kvalitet, og hvor det er stor konkurranse ang. pris
mellom bøndene.
Den moderne bonde har lite innleid hjelp, men har skaffet seg
andre nye utgiftsposter som moderne utstyr i produksjonen, data
og utgifter til regnskapsfører.
Mange konvensjonelle bønder har annen inntekt i form
av arbeid utenfor gården. Svært mange av ektefellene
har et helt annet yrke som gjør at familien har to inntektsmuligheter.
Økologisk jordbruk
Økologisk jordbruk er mer arbeidskrevende enn konvensjonelt
jordbruk og dette fører til ekstra utgifter til arbeidshjelp.
Både dyrehold og luking krever mye arbeid.
Det er vanskelig for en økologisk bonde å basere
seg på arbeid utenfor gården.
Grønnsakavlingene i økologisk jordbruk varierer
fra svært lave avlinger til avlinger på høyde
med det konvensjonelle. Økologisk grønnsakproduksjon
er som regel mye mer arbeidskrevende enn konvensjonell produksjon.
Inntektene i økologisk jordbruk vil avhenge av avsetningsmulighetene,
markedet og eventuell merpris, foruten statlig tilskudd. Til
nå har det hovedsakelig vært frukt, poteter og grønnsaker
som er omsatt økologisk. Mange produkter, lite produksjons-volum,
variabel tilgang gjennom året og mange ferskvarer er kjennetegnet
for denne produktgruppa som gjør det vanskelig for større
distributører å etablere gode systemer.
En økende kunnskap og bevissthet har ført til
at folk i økende grad ønsker å kjøpe
miljøvennlige produkter, slik at situasjonen er i ferd
med å endre seg med et stadig økende antall interesserte.
Godkjente foredlingsbedrifter har økt fra 6 stk i 1992
til vel 80 i 1995.
Undersøkelser viser at forbrukerne kan tenke seg å
betale en merpris for økologiske produkter med 10 - 25
%. I tillegg er det etterspørsel etter disse varene,
slik at økologisk landbruk kan utvikle seg til å
bli en viktig næringsvirksomhet.
Nedgang i produksjonsinntekter kan kompenseres gjennom reduserte
kostnader til for, gjødsel og veterinær. Det er
lite sykdom blant dyra og levetiden på "økologisk
besetning" er 5.7 år sammenlignet med gjennomsnittet
i konvensjonelt landbruk som er ca. 4 år. Lenger levetid
gir lavere kostnader til rekruttering, mindre forbruk og en
roligere budskap. Dette er igjen arbeidsbesparende, slik at
mye av de økonomiske ulempene ved å drive økologisk
blir innhentet.
Omtrent 40 % av den totale produksjonen av grønnsaker
og frukt blir solgt direkte fra gård.
Forbrukere av økologisk produkter aksepterer at utseende
på produktet ikke er førsteklasses, derfor er det
også lettere for en økologisk bonde å omsette
b-varer som ellers er like sunne og gode.
På en av gårdene vi besøkte var familien
engasjert i sosialt arbeid. Her tok de i mot mennesker som trengte
ekstra omsorg og de hadde også barn til avlastning. Andre
var besøksgårder for skole og barnehage, hadde
vevstuer og drev ellers med ekstra arbeid som hønsehold
og bier. Dette gir økt inntekt men det var arbeid som
var på gården, og skapte for dem et rikere liv og
bidro til helhetstenkningen.
Offentlig støtte
Et arealtilskudd gis årlig og har som formål å
bidra til opprettholdelse av økologisk drevet areal.
Tilskuddet er nå 110 kr/daa ferdig omlagt areal. I et
nystartet melkeprosjekt får produsenten 20 øre
mer pr. liter, mens varen selges for ca 2 kroner mer i butikken
på grunn av små kvantum og store avstander som medfører
dyre produksjonslinjer. Støtte til andre produkter vil
ikke bli behandlet i vår oppgave.
Når det gjelder vurderingen av økonomien til økologisk
drevne gårder viser det resultater som er både bedre
og dårligere enn konvensjonelle bruk med tilsvarende produksjon.
Dyktigheten til den enkelte bonde vil i stor grad være
med å bestemme det økonomiske resultatet. Erfaring
over lengre tid, og gårder som har drevet økologisk
lenge og har kommet gjennom omleggingstiden vil ha det beste
økonomiske resultat.
Gjødsling og plantevern er to av de vesentlige forskjellene
i driftsformene. Vi vil derfor behandle disse temaene relativt
grundig for å få vist hvilke eventuelle fordeler
og ulemper det finnes som følge av valg av dyrkingsmåte.
Gjødsel
Gjødsel er et stoff som tilføres planter på
grunn av sitt næringsinnhold. De aktuelle stoffene er
nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K), (de viktigste næringsstoffene).
Man skiller mellom to hovedtyper; kunstgjødsel og naturgjødsel.
Kunstgjødsel spiller langt den største rollen
i norsk jordbruk. Den fremstilles eller bearbeides industrielt,
og forefinnes mest som pulver eller små korn (granuler).
Naturgjødsel faller i undergrupper som dyre- og menneskegjødsel,
som består av avføring og urin, samt kompost, tang
og tare, og guano (fugleavføring og fiskerester). Blant
disse er det gjødsel fra husdyr som har størst
betydning her til lands. Den er rik på nitrogen, fosfor
og kalium.
Husdyrgjødsel
I økologisk landbruk er det helt nødvendig å
ta vare på plantenæringsstoffene som sirkulerer
på garden, enten det er i form av planteavfall eller husdyrgjødsel.
Gjødsla må håndteres slik at jorda kan fungere
som et levested for en rekke viktige organismer.
På garder med husdyr er gjødsla fra disse en viktig
næringsressurs. Husdyrgjødsla må behandles
slik at næringsstoffene blir tatt best mulig vare på,
og slik at gjødsla virker gunstig på mikroliv og
jordstruktur. Bruk av store mengder husdyrgjødsel pr.
dekar kan føre til tilslamming og stor konsentrasjon
av næringsstoffer i jorda, og dermed fare for forurensning.
I økologisk landbruk brukes derfor ikke store mengder
husdyrgjødsel p.r arealenhet. Husdyrantallet tilpasses
slik at fôr- og gjødselbehov samsvarer med arealet
og jordtypen på garden. Foruten jord og klima er det viktig
å se dyretallet i sammenheng med utmarksressursene på
garden. Disse er det viktig å kunne nytte i økologisk
landbruk.
Behandling, lagring og spredning av husdyrgjødsla må
tilpasses den enkelte gard med tanke på jorda den skal
spres på, vekstskifte, fôring, bygninger osv. Ingen
behandlingsmåte er 100 % gunstig på alle vis, og
det er viktig å vurdere fordeler og ulemper under ett
ved valg av metode.
Vanlig bløtgjødsel spredd i små mengder
kan være aktuelt for mange garder med storfe. Ved blanding
av like deler husdyrgjødsel og vann får en gylle.
Med gylle kan en oppnå bedre virkning av nitrogenet og
gylle er bedre til bruk på eng enn uoppblandet bløtgjødsel.
Gjødsla blir dessuten lettere å spre i rør
eller ved automatisk spredning, noe som sparer jorda for pakking.
Samtidig kan man øke vannmengden dersom været er
tørt, uten at det medfører ekstra kjøring.
En vesentlig ulempe er at man sprer mye ugrasfrø.
Disse tre komposteringsmåtene vi beskriver under er vanlig
i økologisk landbruk.
Våtkompostering kan være aktuelt i fjøs
med felles lagring av husdyrgjødsla. Ved å blande
inn luft jevnt i massen omsettes bløtgjødsel ved
hjelp av luftelskende bakterier. Etter behandlingen blir gjødsla
lettere å spre, den lukter mindre og de fleste ugrasfrøene
er uskadeliggjort.
Skilt lagring av den faste og flytende delen (lann) av
gjødsla er en annen aktuell håndteringsmåte
for husdyrgjødsla. Det enkleste er å skille fast
og flytende allerede i gjødselrenna. Den faste gjødsla
brukes enten fersk eller kompostert. Lann egnes godt som gjødsel
til eng. Det bør tynnes ut med vann før spredning.
Kompost er husdyrgjødsel og/eller annet organisk
materiale omsatt med tilgang på luft. I løpet av
komposteringsprosessen skjer det en nedbrytning av det organiske
materiale og en oppbygging av nye humuspartikler. En tørrkompost
med rett forhold mellom nitrogen- og karbonrikt materiale, riktig
oppsatt og beskyttet mot regn kan være en effektiv måte
å ta vare på næringen i husdyrgjødsla.
Det er i dag ikke krav om at økologisk dyrkede produkter
må gjødsles med kompostert gjødsel dersom
gjødsla kommer fra eget bruk. For "importert"
gjødsel fra konvensjonelle bruk, kreves det kompostering
til poteter og grønnsaker.
I utgangspunktet er husdyrgjødsla ferdig til bruk for
jordorganismer og planter dersom den blir tilført i moderate
mengder og forholdene for omsettingen er gode. Ved kompostering
gjennomfører man mye av omsetningen på forhånd,
noe som er svært fordelaktig dersom nedbrytingsforholdene
i jorda er dårlige. Man trenger heller ikke være
så sparsommelig med dosering som ved bruk av ukompostert
gjødsel.
Økologisk landbruk
Grønngjødsel
Ved grønngjødsling dyrkes vekstene først
og fremst for å øke jordas fruktbarhet. Hele veksten
eller deler av den, føres tilbake til jorda. Grønngjødsel
kan dyrkes på flere måter:
Hovedkultur, særlig brukt på garder med få
eller ingen husdyr.
Samdyrking med en hovedkultur, for eksempel som underkultur
i korn.
Stripedyrking mellom radene i grønnsakkulturer.
Plantematerialet kan brukes til jorddekking, eller det kan arbeides
ned grunt i jorda. Luft må være til stede ved nedbrytingen
slik at det ikke dannes veksthemmende stoffer. Det kan være
en fordel å slå grønnmassen ned og la den
visne litt før den arbeides inn i jorda.
Belgvekster
I økologisk landbruk brukes mye belgvekster. Planter
som kløver, erter, bønner og vikker har evne til
å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterier som
lever i knoller på røttene. Denne form for "samliv"
kalles symbiose, og er til gjensidig nytte for både bakterien
og vertsplanten. Belgvekstene spiller derfor en avgjørende
rolle i vekstskifte som nitrogensamlere til andre kulturplanter,
og som proteinrikt fôr. For at bakteriene skal kunne samle
nitrogen effektivt, må pH-tilstanden (surhetsgraden) i
jorda være god (pH opp mot 6).
Jorddekking
En måte å tilføre næring på er
å dekke jorda med organisk materiale (halm, høy
osv.). Særlig i hagebruket og ellers hvor det er praktisk
mulig, nyttes dette som et tilskudd. Jorddekking har også
andre positive egenskaper: Det gir et bedre miljø for
nytteorganismer over og under jorda, det hemmer spiring av frøugras
og det beskytter jorda mot uttørking og slagregn.
Disse metodene for gjødsling som er nevnt, er vanlig
for økologisk landbruk. I følge driftsreglene
for økologisk landbruksproduksjon (DEBIO), må økologiske
bønder følge visse generelle regler innen gjødsling:
All gjødsling må være rettet mot å
understøtte jordas fruktbarhet. Mengden må
være avpasset av hensyn til forurensningsfare og produktkvalitet.
Det overordnede mål er størst mulig selvforsyning
med gjødsel fra egen økologisk drift eller
fra annen økologisk gard som det er organisert samarbeid
med.
Gjødselbehandling og gjødselmengder må
avpasses i forhold til vekstskifte og kulturer. Bruk av
nitrogen med organisk opphav må reguleres fordi overdreven
bruk har skadelig virkning på produktenes kvalitet
og på grunnvann/overflatevann.
Gjødselslag og strømidler fra godkjent drift/produksjon:
Husdyrgjødsel
Planterester
Grønngjødsling
Halm
Pressaft fra siloanlegg
m.m.
Konvensjonelt landbruk
Konvensjonelt landbruk er basert på kunnskap og teknologi
utviklet med bakgrunn i eksperimentell fysikk, kjemi og biokjemi.
Både planter og jordsmonn blir betraktet som bestående
av uorganiske komponenter. Når det gjelder næringstilgang,
fokuseres det på næringssaltene nitrogen (N), fosfor
(P) og kalium (K) som blant annet er de viktigste bestanddelene
i kunstgjødsel.
De konvensjonelle bøndene mener at kunstgjødsel
er plantenæring på lik linje med møkk. Det
var verre bruk av kunstgjødsel før enn nå.
I tillegg nevnes ofte gal håndtering av naturgjødsla
og erosjon som følge av ensidig korndrift som noen av
hovedproblemene ved konvensjonell drift.
Nå deles gjødslingsprosessen i tre deler; 1/3 før
setting, 1/3 i mai/juni månedsskifte, og 1/3 i første
halvdel av juli. Dette blir en fordel, for plantene rekker da
å ta opp næringen, og de blir da klare for nye forsyninger.
Desto høyere temperaturen er, desto mer vokser plantene.
Dette fører til at plantene trenger mer næring
og da må bonden gjødsle mer.
Konvensjonelle bønder mener at restriktiv bruk ikke er
verre enn vanlig kumøkk.
Forskjellen på økologiske og konvensjonelle bønder
er at de økologiske bøndene gjødsler jorda,
slik at plantene kan vokse, mens de konvensjonelle bøndene
gjødsler plantene direkte.
Ekspertise
Ekspertisen mener at veldig bevisst restriktiv og kvalifisert
bruk av kunstgjødsel kanskje er det beste. Man vet hvor
mye plantene trenger av næring, så de gis dette.
Alt blir da tatt opp av plantene. Dette krever faglig dyktighet.
Kumøkka trenger tid for å brytes ned til enkle
forbindelser, som kan brukes. Det er vanskelig å kontrollere
hvor mye man får i jorda og når dette er tilgjengelig
for planten. Noen spesielt om sensommer-/høstproblem
fordi vekstsesongen er over når all kumøkka er
brutt ned. Dette fører til mye nitrogen i jorda som vil
føres med vannet i løpet av vinteren. Dessuten
"slenger" bonden på restmøkka på
høsten for å bli kvitt den. Dette er et stort problem.
I vår undersøkelse spurte vi bøndene
om hva de gjødslet med, hvor mye og hvor ofte. De økologiske
bøndene som svarte på spørreskjemaet, gjødslet
alle med kompostert gjødsel. Gjødslingsmengden
lå rundt 1-2 tonn p.r dekar p.r år, men det varierte
noe. Noen bønder gjødslet med 2-3 tonn p.r dekar
hvert fjerde år, mens andre igjen gjødslet to ganger
p.r år.
De konvensjonelle bøndene gjødslet alle med kunstgjødsel
og husdyrgjødsel. De fleste konvensjonelle bøndene
gjødslet etter anbefaling for normal avling og etter
egen erfaring.
Det er mye mer arbeid for de økologiske bøndene
da de gjødsler med naturgjødsel. Det er mer tidkrevende.
De fleste økologiske bøndene må også,
som nevnt tidligere ha husdyr på garden.
Jordsmonnet har større betydning enn bare å være
et feste for planterøttene. I jorda myldrer det av liv
i form av bakterier, sopp, meitemark, insekter m.m, samt ugress
som vokser opp der en minst ønsker det. Det er dette
som skaper problemer for bøndene, både de økologiske
og konvensjonelle, men de bekjemper disse på ulike måter.
Først er det viktig å nevne noen av problemene,
og hva slags skader de kan gjøre på avlingene.
Ugress
Ugress er et kjent problem. Det er to typer ugress; rotugress
og frøugress.
Rotugressartene som går igjen i åkrene er tistel
og kveke, mens av frøugresstypene er det meldestokk som
er en gjenganger. Disse tar næring fra avlingen, vokser
fortere og skjermer dermed lyset fra avlingen, slik at veksten
reduseres.
Skadedyr og insekter
Blant skadedyr og insekter er det to arter som lager store problemer,
spesielt for bønder som dyrker gulrøtter. Den
ene arten er gulrotflua. Denne flua legger egg på toppen
av gulrota, eggene klekkes til larver som går ned langs
rota og "markspiser" den. Dette fører til redusert
vekst , og ødelagt produkt.
Den andre arten er gulrotsugeren, som suger saft ut av bladene
- bladene blir krusete, og gulrota blir besk.
Av andre skadedyr/insekter er det også verdt å nevne
biller, snegler, sikader, lus og lopper.
Sykdommer
Av sykdommer som skaper problemer for bøndene er sopp,
og da spesielt mjøldogg og tørråte. Mjøldogg
er parasittsopper som sender sugeorganer inn i plantecellene.
Tørråte er et stort problem, dette fordi det er
vanskelig å bekjempe denne soppen. Tørråten
kan gi store lagringstap.
Når det gjelder å bekjempe disse ulike problemene
gjør som sagt konvensjonelle og økologiske bønder
dette på forskjellige måter. Vi vil nå greie
ut om de forskjellige plantevernmetodene, og hvordan disse virker.
Konvensjonelle bønder.
Konvensjonelle bønder har også forskjellige syn
på dette med sprøyting. Det er de som driver høy
og lav intensitet, og de som ligger midt mellom disse. De som
driver høy intensitet med sprøytingen, er gjerne
de som er usikre. Disse bøndene sprøyter relativt
ofte og mye, dvs. sikkerhetssprøyting.
De konvensjonelle bøndene som derimot driver lav intensitet,
er de som er mye mer beviste. Det er de som sprøyter
etter behov, som ser på avlingen og vurderer om de trenger
å sprøyte.
Som et godt eksempel her er det verdt å nevne en gartnerskole
her i Vestfold. Skolen har gått til innkjøp av
en ny maskin, denne maskinen måler temperatur og fuktighet
i jorda. Med dette kan de se om avlingen er blitt angrepet av
sopp. Hvis det er spor av sopp sprøyter de, ellers lar
de det være. Det er også mange bønder i distriktet
som tar kontakt med denne skolen for å vite hvordan det
ligger an.
Før var det mye mer overdreven sprøyting med farlige
stoffer, som ga bøndene bivirkninger som kvalme og hodepine.
De sprøytet etter sprøyteprogram med fastsatte
intervaller. Men nå er sprøyting generelt mye mer
kontrollert. De konvensjonelle bøndene må nå
gå ulike teorikurs angående sprøyting og
helse for å få ett bevis, og det er kun ved å
ha dette beviset de får kjøpt sprøytemidler
Av sprøytemidlene som finnes er det 80% som virker på
ugress, og 20% som virker på skadedyr/insekter.
Mot ugress
Mot ugress prøver bøndene å være mer
oppmerksomme på hvilket sprøytemiddel som
virker på hva. Dette fører til reduserte doser,
men dette krever igjen oppfølgning som tar mye tid. Noe
som er vanlig er at det lukes en gang for hånd, samt at
det sprøytes to ganger pr. år. Det finnes også
de som sprøyter fire ganger med halve doser, dette varierer
en del.
En annen metode de bekjemper frøugresset med, er at de
svir - kjemisk sviing. Dette skjer rett før plantene
spirer.
Mot skadedyr og insekter Mot skadedyr/insekter sprøytes det. Men de har også
andre metoder til å bekjempe de små levende organismene
med. Dette kan være en agryllduk som dekker avlingen;
denne duken er meget dyr, men sikker. En annen metode er å
bruke feller til å fange insekter i, f.eks snegler og
biller.
Mot sykdommer
Det er meldugg og tørråte som skaper størst
problemer av sykdommene, spesielt på poteter. Ofte kommer
tørråten i august. Det er da om å gjøre
å få potetene i vekst så fort som mulig om
våren.
Rett før de setter potetene i jorda, gir de disse en
omgang med lys. Potetene vil da vokse fortere. Hele denne prosessen
er for bøndene et kappløp med tiden.
For å bekjempe ugress, skadedyr/insekter og sykdommer
er det vesentlig å drive vekstskifte. Dette gjør
både de konvensjonelle og økologiske bøndene,
så dette vil vi komme tilbake til litt senere.
Økologiske bønder
I økologisk jordbruk er det sjelden noe mål å
utrydde ugress og skadegjørere, men i stedet å
begrense deres utbredelse til et akseptabelt nivå.
Mot ugress
For de økologiske bøndene er viktige forebyggende
tiltak mot ugress god jordkultur, jordbearbeiding og vekstskifte.
Ulike ugressarter trives i ulike kulturer, og ved å veksle
mellom åpen åker og eng bidrar en til å holde
mengden av de forskjellige artene nede. Har en problemer med
rotugress som tistel og kveke er jordbearbeidingen svært
viktig. Radrensing kan også være en effektiv metode
i kampen mot ugresset. Under radrensingen kan brenning med propangass
både før og etter spiring av avlingene hemme frøugresset
betraktelig. Ved sviing kan man bruke indikatorplanter som spirer
rett før hovedkulturen, f.eks salat foran gulrot.
Mot skadedyr og insekter
På samme måte som mot ugress er vekstskift, som
vi skal komme tilbake til senere, et viktig forebyggende tiltak
også mot sykdommer og skadedyr/insekter. Andre tiltak
kan være:
Å så motstandsdyktige arter og sorter tilpasset
lokale forhold
Bruke nyttedyr som f.eks marihøne til å redusere
antall lus
Samplanting : eks. er at en kan plante løk ved
siden av gulrøttene, løken har en lukt som
insektene ikke klarer. For å bruke denne metoden må
gården være stor, samtidig som at det er vanskelig
å mekanisere.
Holde samme plantefamilie samlet for å hindre sykdommer,
og hindre at insektene fordeler seg over flere steder.
I tillegg brukes mer direkte tiltak som f. eks. det å
bruke tynt vevde agryll duker. Ved å legge disse dukene
over avlingen, vil en hindre at skadedyrene kommer ned til plantene
og skader disse. Ved å bruke slike duker kan bonden støte
på et nytt problem, nemlig det at varmen som dannes under
duken gir økt vekst også av ugress, som igjen må
fjernes.
Mot sykdommer
Vekstskifte er den eneste måten økologiske bønder
kan bekjempe sykdommer med.
Vekstskifte
Vekstskifte er en form for plantevern som er felles for begge
typer av bønder. Vekstskiftet påvirker næringstilgangen
i jorda og er en viktig del av det forebyggende plantevernet,
ikke minst er det avgjørende i ugresskampen. Gjennom
et godt planlagt vekstskifte får bøndene en allsidighet
som er nødvendig for humusfunksjonen. Vekstskiftet gir
også bedre muligheter for en god jordstruktur, for ugressbekjempelse
og for å redusere oppformering av skadedyr og plantesykdommer.
Hos de økologiske bøndene står flerårig
eng med belgvekster sentralt i vekstskiftet. Foruten at belgvekstene
som f.eks kløver samler nitrogen fra lufta, bygger enga
opp jordas innhold av organisk materiale. Enga har dessuten
positiv virkning på jordstrukturen og vannhusholdningen
i jorda.
Eks. på vekstskifte hos en økologisk bonde:
1. år grønnfôr med gjenlegg (restene av gresset
blir harvet ned i jorda)
2. " eng
3. " eng
4. " eng
5. " blandkorn, bygg og erter
Grønnsakene har et eget vekstskifte utenom dette.
På den skolen i Vestfold som driver integrert legges det
vekt på å ha 6-års vekselbruk med ett års
hvile. Dette er etter et bibelsk prinsipp.
Forskjellen mellom det å drive økologisk jordbruk
kontra det å drive konvensjonelt er ikke så stor
som den var for noen år siden.
I en artikkel stod det nettopp at økologisk jordbruk
og konvensjonelt jordbruk har som felles mål å gjøre
det norske jordbruk mer miljøvennlig. I dette arbeidet
kan økologisk jordbrukspille en viktig rolle som "referansejordbruk"
for det konvensjonelle jordbruket, f.eks ved at det i økologisk
jordbruk arbeides med plantevernmetoder helt uten bruk av kjemiske
plantevernmidler, mens det i det konvensjonelle jordbruket er
et mål å begrense bruken av disse midlene mest mulig.
De konvensjonelle bøndene er generelt sett blitt mer
bevisste, og bruker mange av de samme plantevernmetodene som
de økologiske bøndene, som f.eks. det å
bruke duk, sette opp feller, driver vekstskifte m.m. I tillegg
til dette er sprøytemidlene blitt mindre farlige, og
de konvensjonelle bøndene trenger sprøytesertifikat
for å få sprøytemidlene.
Så med tid og stunder kanskje det er flere bønder
som ønsker å gå helt over til økologisk
jordbruk, eller kanskje de finner ut at konvensjonelt jordbruk
med lav intensitet når det gjelder sprøyting lønner
seg.
I spørreundersøkelsen spurte vi bøndene
om hva de syntes om produktene sine. Vi ønsket å
se om de kanskje dro fram produktet som en evt. fordel ved å
dyrke på sin måte. Dette var interessant for oss
å ta rede på, fordi vi i del 2 av oppgaven tar for
oss hva som rent vitenskapelig er resultatene ved sammenlikning
av de to produkttypene.
Konvensjonelle bønder
De konvensjonelle bøndene vi snakket med var veldig fornøyde
med sine produkter. De mente at smak og utseende var bra, og
at det at de holdt "norsk standard" var et bevis på
det."Norsk standard" er et kvalitetsbegrep som litt
enkelt sagt går på at produktene er friske og pene
å se på. Et par av de vi intervjuet direkte fikk
spørsmål om plantevernrester i produktene sine.
De mente det var veldig liten sannsynlighet for det, fordi det
brukes med måte og fordi man har grenser for hvor tett
opptil innhøsting man har lov til å sprøyte.
De hadde ingen betenkeligheter med å spise sine egne produkter.
Vi var også i kontakt med personer (ekspertise)som gjennom
sitt arbeide hadde god greie på jordbruk av begge slag,
men som ikke selv drev gård. Av disse håpet vi på
et objektivt syn på produktet. Deres syn var likt den
konvensjonelle bondens, bortsett fra en tilbakemelding om at
de økologiske produktene kanskje smakte litt mer, og
oftere fikk et noe dårligere utseende. Redsel for at de
konvensjonelle produktene inneholdt gifter var altså ikke
tilstede, og de syntes de smakte greit. En valgte allikevel
å kjøpe økologiske produkter, fordi han
støttet bøndenes idealistiske syn i forhold til
ressursutnyttelse i verden, og det å drive så selvhjulpent
og lokalt som mulig.
Økobønder
Økobønder mener at deres produkter er bedre
enn konvensjonelt dyrkede. Ett hoved-argument er at giftfri
dyrkning gir giftfrie produkter. Økobønder ser
produktet som ledd i en helhet: Produktet er bedre fordi produksjonen
ikke skader miljøet, hverken lokalt eller globalt. Videre
påpeker de at mindre vann og mer tørrstoffer gir
et bedre produkt, om enn med noe større variasjon i størrelse
og utseende enn ved konvensjonell dyrkning. Økobønder
fremhever sine produkters gode lagringsegenskaper.
Fra biologisk-dynamisk hold hevdes det i tillegg at biologisk-dynamisk
dyrkede produkter er bedre enn konvensjonelle fordi de er fullt
ut modnet gjennom bruk av preparater, og fordi de har vokst
i mer levende jord og dermed har mer av den livskraft mennesket
tilegner seg gjennom føden. Det pekes også på
at sprøytemiddelrester, beisemidler og andre giftstoffer
i konvensjonelt dyrkede produkter kan potenseres (altså
får økende kraft med økende
fortynning) etter homøopatisk modell, og slik få
langt større effekt på den menneskelige organisme
enn hva en alminnelig kjemisk analyse skulle tilsi. Dette er
også en mulig forklaringsmodell for den klare, men uforklarte
sammenhengen mellom økologisk dyrket fôr og fruktbarhet
hos husdyr. (Midlertidige data fra en dansk undersøkelse
tyder på en slik sammenheng også hos mennesket.)
Denne delen er inndelt slik at vi først tar for oss det
bønder har gitt uttrykk for gjennom intervjuer og spørreskjemaer.
Deretter gjør vi rede for ekspertisens syn på de
forskjellige driftsformene.
Konvensjonelle jordbrukeres meninger
De fleste bønder vi har intervjuet mener at deres
driftsform ikke innebærer noe fare for miljøet.
Ved riktig bruk av gjødsel og sprøytemidler blir
muligheten for avrenning og opphoping av giftstoffer liten.
De mener at de fleste som driver landbruk i dag vet hvor mye
kunstgjødsel som skal til, og at det dermed reduserer
muligheten for overgjødsling. De har også mer og
mer gått bort fra å sprøyte "for å
være på den sikre siden", og undersøker
heller om det er nødvendig.
Noen hevdet at de ikke kunne se noen direkte virkning på
nærmiljøet av forurensing, men så ikke bort
ifra at det kunne føre til forringelse av jordsmonnet
med tiden.
Enkelte jordbrukere mener at det å opprettholde inntektsnivået
virket positivt inn på trivsel og helse. Siden de bruker
mest mekaniske hjelpemidler, trenger de ikke så mye arbeidshjelp.
Det kan bli et ganske ensomt yrke, men at det igjen kan kompenseres
med et akseptabelt inntektsnivå.
Økologiske jordbrukeres meninger
Alle økologiske bønder i vår undersøkelse
mener at deres driftsform er den beste for miljøet. Jordsmonnet
blir bedre og mer fruktbart, og at dette har en positiv innvirkning
på produktene de dyrker.
Ved at de prøver å ta vare på det naturlige
og varierte landskapet rundt gårdene, bidrar de til å
øke trivselen i nærmiljøet. Deres drift
uten kunstige hjelpemidler, som kunstgjødsel og sprøyting,
tiltrekker et rikt plante, fugle- og dyreliv.
Økologisk jordbruk gir mange arbeidsplasser, og bøndene
mener det er viktig for arbeidsmiljøet. Menneskene som
arbeider her får en bedre nærhet og forståelse
av naturen enn ved andre driftsmåter, hevder de.
Ekspertisens meninger
En viktig målestokk for en gårds ressursutnyttelse
er handelsbalansen. Dette er differansen mellom innkjøpte
næringsstoffer og mengde næringsstoffer solgt ut
fra gården. Overskuddet av næringsstoffer tilført
gården er særlig stort på konvensjonelt drevne
husdyrgårder. Økologisk drevne gårder er
i tilnærmet balanse.
Generelt bidrar jordbruket til ulike miljøforurensninger
i elver, vassdrag, innsjøer, hav og luft.
Fra gårdene er det særlig to hovedkilder som forårsaker
forurensing:
Punktavrenning
Fra silo er det organisk materiale
Fra gjødselkjellere er det næringssalter
Arealavrenning
Avrenning fra åker og beitemark av næringssalter
Tap av jordpartikler
Sprekker i gjødselkjellere og utslipp av silosaft gir
henholdsvis næringssalter og organisk materiale, særlig
nitrat og fosfat. Når disse renner ut i bekker og vann
vil det føre til en overgjødsling, som igjen gir
økt algevekst.
For saltvann er nitrogen en begrensende faktor og gir oppblomstring
av alger langs kysten.
Mengden av fosfat er i ferskvann en begrensende faktor for hvor
mye plantemateriale som kan produseres. Økt algevekst
medfører at dødt plantemateriale synker til bunns
og blir brutt ned av sopp og bakterier. Disse bruker mye oksygen
til prosessen og avgir karbondioksid, slik at man får
økt forsuring ( lav pH) i vannet.
.
Tap av jordpartikler fra åker og eng øker faren
for tilslamming av vannet. Dette går utover inntrenging
av sollys som er nødvendig for fotosyntesen til vannplantene.
Dessuten vil tilslamming gi en uestetisk trivsel i nærmiljøet,
og tilslammingen av planter og fisk kan øke faren for
fiskedød i stillestående vann.
Hvor mye og hvor fort forurensingen går har sin årsak
i om bruket ligger i helling eller flatt terreng. Men før
eller siden vil det nå vassdragene. Det tar bare litt
lenger tid for de som ligger flatt i terrenget og har et stykke
til vannkildene.
Konvensjonelle jordbrukere
For de konvensjonelle jordbrukere som ikke har husdyrhold, er
forurensing i form av arealavrenning størst. Bruken av
plantevernmidler og kunstgjødsel øker tapet av
jordpartikler mest. Jordkonsistens med lav humusinnhold, gjør
at de kunstige midlene lettere renner vekk. For å bøte
på dette har de konvensjonelle jordbrukerne redusert høst-pløyingen.
Hos jordbrukere med gjødselkjellere, bidrar bløtgjødsel
til forurensing hvis det oppstår sprekkdannelse i kjellerne.
Også er dette en forurensingskilde til luft, hvor utslipp
av nitrogen- og metangass bidrar til sur nedbør.
Siden de ikke er avhengig av gjødsla til produksjonen,
kan den hope seg opp og bli et problem, da kjellerne ikke så
ofte blir tømt.
Sprøytemidler til bekjempelse av ugress og skadedyr utgjør
for ugress 80-90% av sprøytingen, og de resterende 10-20%
er rettet mot sopp og skadedyr. I hvor stor grad dette sprøytemidlet
bidrar til forurensingen er det forsket lite på. Det er
ingen fasit på hvor det tar veien. Om det akkumuleres
i næringskjeden, brytes ned eller hoper seg opp vet man
ikke. Også er uvissheten om virkningen av flere "såkalt
ufarlige" stoffer isammen har noen innvirkning på
miljøet.
Økologiske jordbrukere
Økologiske jordbrukere er avhengig av husdyrgjødsel
til sin produksjon. Bløtgjødsel er også
her en forurensingskilde. De er imidlertid flinkere til å
tømme kjellerne , og å få igang kompostering.
Ved å tilføre strø, halm og sagflis reduseres
faren for avrenning av bløtgjødsla i gjødselskjellerne.
Økologiske bønder må bearbeide jorda oftere
med harving, pløying og radrensing for å holde
ugress og skadedyr borte. Faren for partikkelflukt er dermed
større, men kompenseres noe ved at naturgjødsla
øker humusinnholdet i jorda, og bidrar til bedre bindemiddel
i åkrene. Ofte bearbeiding av jorda, øker faren
for jordpakking og kan gi overflate avrenning. Da de ikke bruker
kunstgjødsel eller kjemiske plantevernmidler er faren
for forurensing med kunstige midler ikke til stede.
Lav-intensiv drift Et jordbruk drevet på en meget restriktiv måte,
kalles lav-intensiv drift. Det vil si at en bruker kunstgjødsel
og plantevernmiddel, men i meget begrenset mengde. Denne driftsformen
krever et relativt høyt kunnskapsnivå, med hyppig
oppdatering.
Hva gjøres nasjonalt?
Jordbruket er en global faktor til øking av drivhusgasser.
Jordbrukets bidrag på landsbasis:
Punktavrenningen bidrar med 20% av fosfor.
Jordbruket generelt bidrar med 50% av nitrogen
Det er satt iverk en nasjonal handlingsplan for å redusere
utslipp av næringssalter til sjø (Nordsjøen).
Utslippsreduksjonen er fra de menneskeskapte, (det er også
en naturlig tilsig), og skal reduseres ned på 1985 nivå.
For fosfor er reduksjonen kommet ned til ca 50% av ønsket
nivå p.g.a. redusert høstpløying og gjødsling.
Nitrogenutslippet henger langt etter. Her er årsaken at
bruk av kunstgjødsel ikke har gått særlig
ned. En annen mulig årsak til at reduksjonen er så
lav, er at det er mer allmenn akseptert at de konvensjonelle
bøndene bruker kunstgjødsel, fordi det er de som
produserer mest mat.
Det som overrasket oss mest i denne undersøkelsen, er
at både den konvensjonelle og den økologiske driftsformen
kan bidra omtrent likt til miljøforurensingen, hvis de
ikke er bevisst på hva man gjør. Da vi startet
var det for oss, mer nærliggende å tro at den økologiske
driften ville bidra en del mindre. Et pluss skal de likevel
ha fordi de ikke bruker kjemiske sprøytemidler. Pr. i
dag er det ingen kontroll av sprøytingen eller mengden
som blir brukt. Det er kun oppsyn med at midlene er forsvarlig
oppbevart. En positiv utvikling fant vi imidlertid. Når
det gjelder de kjemiske plantevernmidlene er det kun innenfor
fruktdyrkingen at miljøgevinsten har vært størst.
I løpet av de siste 10 årene er det en reduksjonen
i bruk av sprøytemidler på hele 70%.
I årenes løp har det blitt brukt store summer på
å forske på kjemiske sprøytemidler. En ting
vi spør oss selv er om det ikke ville ha kommet mye lenger
enn i dag, mot et mer økologisk og naturvennlig landbruk,
hvis like mye penger hadde vært brukt på forskning
innenfor dette feltet.
En annen ting når det gjelder forurensning i nærmiljø,
er omsetningen hos økologiske bønder. De fleste
selger hovedmengden av produktene fra egen gård. Her må
kundene bruke privatbilene for å få tak i varene.
Det blir mye bilkjøring som også går utover
miljøforurensningen. Hos en konvensjonell bonde blir
det annerledes da store kvanta blir kjørt i en omgang
ut fra gården. Kundene kjøper så disse varene
der de fra før kjøper resten av det de trenger
til det daglige.
Grunnlag, forutsetninger og problemer med omlegging til økologisk
gårdsdrift
Økonomisk sett innebærer omlegging til økologisk
drift økte kostnader i form av reduserte avlinger, mer
arbeid og et visst investeringsbehov i startfasen. De fleste
bønder som driver økologisk har også dyr,
og dette vil kreve ny kunnskap for mange. Det viser seg at gårdsdrift
uten husdyrhold er vanskelig å få til på en
forsvarlig måte.
Kravet til nyinvesteringer vil i stor grad være avhengig
av om gården ble drevet allsidig eller ensidig før
omleggingen. I en spørreundersøkelse fra 1993
ble bønder som hadde mottatt omleggingstilskudd spurt
om motivet for å legge om til økologisk drift.
De mest tungtveiende grunnene var personlig overbevisning og
ønsket om et bærekraftig landbruk. I denne undersøkelsen
gikk det fram at omlegging i stor grad hadde skjedd på
gårdsbruk hvor det har ligget til rette for økologisk
drift; husdyr, allsidig vekstskifte osv.
Før omleggingen starter er det viktig at bonden vurderer
sine personlige forutsetninger, gårdens fysiske og økonomiske
forutsetninger og hvilke tilskudd som gis. I våre undersøkelser
viser det seg at de som har valgt å legge om er erfarne
bønder som har grunnleggende agronomiske og økonomiske
kunnskaper. Dette er svært viktig for en vellykket omlegging.
Økonomien på gården bør være
rimelig god uten for stor gjeldsbelastning. I undersøkelser
viser det seg at for stor gjeld er et av de viktigste omleggingsproblemene.
Omlegging innebærer mye eksperimentering før en
har funnet en framgangsmåte som passer sin gård.
Gjeldsnivået avgjør ofte om dette er økonomisk
mulig.
Den viktigste forutsetningen for å legge om er at de som
driver gården er skikkelig motivert og interessert i økologisk
jordbruk. Det betyr at de også er godt forberedt til å
møte utfordringer og problemer som vil dukke opp. Manglende
planlegging er en vesentlig årsak til at det oppstår
problemer, og motsatt er god planlegging nøkkelen til
en vellykket omlegging. Omlegging til økologisk drift
vil neppe løse problemene på gårder som har
agronomiske vanskeligheter ved konvensjonell drift.
Ved omlegging til økologisk drift vil grønnsakavlingene
bli redusert med 15-20 %. Dette kan variere noe. Et stort problem
for de fleste er ugras, særlig de som dyrker poteter og
grønnsaker. Dette er en stor arbeidsbelastning og det
later til at planteproduksjonen skaper større problem
enn husdyrholdet ved økologisk drift.
Som nevnt tidligere er omlegging på gårder med husdyr
lettere. De fleste økologiske gårder har husdyrhold
da de ser det som en viktig og nødvendig del av driftsformen.
En barriere mot omlegging har imidlertid vært kvoteregulering
på melk.
Som følge av EØS avtalen er driftsreglene for
økologisk landbruk noe endret. Det er ikke lenger noe
krav om at hele brukets areal skal legges om til økologisk
drift. Også i tilskuddssammenheng er dette kravet fraveket.
Denne endringen kan føre til at flere bønder vil
prøve driftsformen.
Kontroll
For at reglene i økologisk produksjon blir fulgt
har det vært nødvendig å bygge opp et kontrollapparat.
Organisasjonen Debio er ansvarlig for kontroll, godkjenning
og merking av økologiske landbruksprodukter, og de godkjenner
denne driften for det statlige omleggingstilskuddet. Debio er
også et bindeledd mellom produsenter, omsettere og forbrukere
og Debio-merket ( Ø-merket) gir en garanti for at varene
er produsert i henhold til reglene.
Tilskudd
Omleggingstilskuddet til økologisk landbruk har som
formål å stimulere til omlegging fra tradisjonell
landbruksdrift til økologiske driftsformer. Samtidig
skal støtten oppveie virkning av økte kostnader
og avlingsnedgang i omleggingsfasen. Fra 1. Januar 1995 ble
det fastsatt en ny forskrift for omleggingstilskudd. Det kan
innvilges omleggings-tilskudd til maksimum 20 % av brukets areal
pr år. Det stilles også krav om at arealet må
drives i en 3-års periode etter karenstiden. Med karenstid
menes tiden fra omleggingen av et areal starter til arealet
kan godkjennes som økologisk drevet. Karenstiden er normalt
2 år for ett- og toårige vekster, samt eng og beite
og 3 år for andre flerårige vekster. Tilskuddet
er 600 kr/daa og dette omleggingstilskuddet fordeles over 2
år.
Som vi ser er det svært mange problemer ved omlegging,
og det er mange forutsetninger som skal være tilstede.
Det viser seg også at gradvis omlegging til økologisk
drift bør ta flere år. Dette gjør at en
kan gjøre seg nytte av gode og dårlige erfaringer
og det får heller ikke så store økonomiske
konsekvenser.
I vår undersøkelse viste det seg at de fleste av
bøndene hadde mange positive erfaringer med hensyn til
omleggingen. Det var arbeidskrevende, men forskjellen var ikke
så stor som antatt. Den økonomiske siden var også
tilfredsstillende, da det var store besparelser til kunstgjødsel
og sprøytemidler. Lite sykdom blant dyra var også
arbeidsbesparende samt at utgifter til veterinær var sterkt
redusert. Dette gjorde det vel verdt å legge om driften
til økologisk.
II: Er det forskjell på økologisk
dyrkede og konvensjonelt dyrkede produkter?
Bakgrunn
I denne delen av oppgaven ønsker vi å ta for oss
om det er noen forskjeller på produktene som følge
av at de er dyrket forskjellig. Vi har tidligere i oppgaven
bl.a pekt på både motiv for valg av dyrkingsform,
forskjellene på de to formene vi har sett på miljøproblematikken,
og det har vært snakket litt om hva bonden selv synes
om produktene sine. Siden produktet er det som er interessant
for oss forbrukere og det tross alt er målet for å
drive jordbruk, kommer vi nå til å omtale det man
rent vitenskapelig har funnet ut skiller produktene.
Vi er interessert i forskjellene i kvaliteten og med det mener
vi i denne oppgaven næringsmessig forhold, holdbarhet
ved lagring og den sensoriske kvaliteten (smak, utseende, konsistens
o.s.v.)
Det er gjort mange studier for å klarlegge disse tingene,
og en del av disse er sammenfattet i en utredning fra ernæringslinjen
ved Universitetet i Oslo. (Utredning om ernæring og økologisk
landbruk.) Det er denne rapporten vi har lagt til grunn for
vår oppgave.
De undersøkelsene man refererer til har vært av
tre arter:
Man har analysert produkter som er dyrket ved en økologisk
gård, og ved en konvensjonell gård.
Man har analysert produkter som man har dyrket side om
side, og bare variert gjødslingsmåten (organisk/uorganisk).
Man har analysert produkter man har kjøpt i butikken
som økologisk og konvensjonell.
For å kunne si noe helt sikkert om resultatene, er det
viktig at undersøkelsene ikke har for mange variable
faktorer i tillegg til de faktorer man undersøker på.
Det har vært tilfelle i disse forsøkene, for ved
siden av at selve undersøkelsene har vært av ulik
art, har det også vært mange andre vesentlige variabler
inn i bilde, som temperatur, lysintensitet, mineralinnhold i
jorda o.s.v. Dette betyr at forutsetningene for å si noe
absolutt om kvaliteten av produktene ikke har vært til
stede, men fordi det har vært påfallende like resultater
for mange av testene, så mener man at men kan si noe om
tendensene. Disse vil vi prøve å formidle i denne
oppgaven.
Tørrstoff er produktet minus vann. I to produkt med samme
størrelse vil det være mest næring i det
med høyest tørrstoffinnhold. Det er funnet at
økologiske produkter har høyere tørrstoffinnhold
enn konvensjonelle produkter.
Proteiner
Proteiner er en viktig del av kostholdet, da det bl.a trengs
for å få bygget nye proteiner, og for arvestoffet.
Proteiner er bygget opp av aminosyrer, som igjen bl.a inneholder
nitrogen. Man kan måle hvor mye proteiner det finnes totalt
i produktet (proteinkvantiteten). Da kommer de konvensjonelt
dyrkede best ut. Velger man å analysere hvilke type proteiner
man har, d.v.s. man analyserer hvilke aminosyrer de er bygget
opp av, så får man også forskjellige resultater
ved de to dyrkingsmåtene. De økologiske produktene
har en bedre protein kvalitet, de har mest av de proteinene
som er viktig ernæringsmessig. Eksempel på proteiner
som er viktigere enn andre, er de som inneholder de 8 aminosyrene
som vi ikke kan lage selv, men må få gjennom kosten,
nemlig de essensielle aminosyrene.
Karbohydrater
Karbohydrater er sukkerstoffer og er en viktig energikilde for
kroppen vår. Man har ikke funnet forskjeller i økologisk
dyrkede og konvensjonelt dyrkede produkter når det gjelder
dette næringsstoffet. Dette har antakelig med det å
gjøre at det er svært mange andre faktorer som
påvirker dannelsen av karbohydrater.
Mineraler
Mineraler er f.eks magnesium (Mg), jern (Fe), kalium (K), kalsium
(Ca) og fosfor (P), og det er stoffer som trengs i relativt
små mengder, men som er livsviktig for mange biokjemiske
prosessene i kroppen.(Eksempelvis hjerteaktivitet, koagulasjonssystem).
Det er ikke funnet forskjeller der man forsøksmessig
har dyrket økologisk og konvensjonelt. Derimot har man
funnet et økt innhold av mineraler i produkter man har
kjøpt i butikken som økologiske og sammenliknet
med de konvensjonelt kjøpte. Siden produktene man finner
i butikken ofte har vært lagret en stund, er det nærliggende
og tro at det er en vesensforskjell på holdbarhet. F.eks.
var det i en undersøkelse 56 % mer kalsium og 290 % mer
jern i de økologiske produktene.
I denne sammenheng er det viktig å huske på at det
bare er små mengder mineraler det er snakk om, slik at
56 % mer enn "bitte lite" fremdeles vil være
"bitte lite" De stoffene man ikke er så glad for å ha i produktene
, som aluminium, bly og kvikksølv, fant man mest av i
de konvensjonelle produktene.
Vitaminer
Kroppen vår trenger vitaminer i små mengder, hvis
ikke vil det oppstå mangelsykdommer.
De to vitaminene de har undersøkt på i forhold
til de to produkt typene, er A og C- vitamin.
Når det gjelder C-vitamin, har man funnet at det er mer
av dette i økologiske produkter enn i de konvensjonelle.
En mulig teori for dette, er at overskudd av nitrogen (som det
kanskje blir mest av ved kunstgjødsling), vil medføre
reduksjon i karbohydratsyntesen. Det gir mindre glukose (sukker)
som er utgangspunkt for dannelse av C-vitamin.
For A-vitamin har man ikke funnet noen forskjeller.
Nitrater
I tillegg til næringsstoffene er det riktig å nevne
nitrat, som er et ikke ønsket stoff. Grønnsaker
er vår hovedkilde til dette stoffet. Nitrat vil kunne
reduseres til nitritt, som kan medvirke til dannelse av nitrosaminer.
Sistnevnte er kreftfremkallende.
Det viser seg at uorganisk gjødsling tenderer til å
gi produktene et høyere nitratinnhold enn organisk gjødsling,
når det ellers er like forhold. En del andre faktorer
enn gjødsling er også avgjørende for nitratinnholdet.
For at ikke noen skal bli redd for å spise grønnsaker,
må det nevnes at andre stoffer som det er spesielt mye
av i grønnsaker, f.eks. C-vitamin, hindrer dannelse av
nitrosaminer.
Som nevnt er gjødslingstypen muligens avgjørende
for nitratdannelsen. Men utredningen konkluderer med at selv
om nitrogenet fra gjødslinga antakelig også påvirker
proteinkvalitet og kvantitet, karbohydratsyntese, og dannelse
av C- vitamin, er det mengden nitrogen som tilføres,
og tilgjengeligheten av denne, som er avgjørende, og
ikke hvilken gjødslingstype man velger.
Vi har nå vært inne på næringsinnhold
og hvilke tendenser man ser, når man sammenlikner økologisk
og konvensjonelt dyrkede produkter. Førstnevnte ser ut
i fra dette til å komme best ut.
Men det er også viktig å ta hensyn til andre spørsmål
når kvalitet skal diskuteres. F.eks.:
Er det forskjell på produktene når det gjelder hvor
tilgjengelig et mineral er for oss? (Hvor lett er det for oss
å ta det opp i kroppen?) Det vil kunne avhenge av hvordan
det rent kjemisk er bundet opp i produktet, og man burde derfor
undersøke om samme type stoff foreligger i forskjellige
kjemiske forbindelser som følge av dyrkingsmåte.
Eller finnes det interaksjoner (gjensidig påvirkning)
mellom to eller flere stoffer i et produkt, som er av positiv,
evt. negativ betydning for oss? Finner vi i så fall bare
dette i den ene type produkt?
Det er grunn til å tro at de forskjeller man finner i
kvalitet på økologisk og konvensjonelt dyrkede
produkter skyldes forhold av denne typen.
En del fenomener kan også vise seg å være
vanskelige å forklare. Man konstaterer at "sånn
er det", og prøver å finne svar ved å
komme til bunns i slike spørsmål som er stilt ovenfor.
Det er bl.a vist at dyr som fôres med økologisk
dyrket fôr har høyere fertilitet enn andre dyr.
Undersøkelser tyder på at det samme kan være
tilfelle for mennesker.
Det vil derfor være grunn til å spørre seg
om ikke økologiske produkter kan vise seg å ha
andre positive effekter også, f.eks på immunsystemet.
De ovennevnte problemstillinger er viktig å ta i betraktning
før man sier noe endelig om forskjell i kvalitet for
de to typer produkter.
Det man helt sikker slipper i økologiske produkter, er
plantevernrester. Det sies at disse vil være forsvinnende
små, om det er noe i det hele tatt i konvensjonelt dyrkede
produkter, så det skulle utfra det man vet i dag ikke
være noe problem. Men vet man nok? Dessuten er det funnet
noe høyere innhold av tungmetaller i de konvensjonelt
dyrkede produktene. Selv om det kun er små mengder det
er snakk om, er det grunn til å stille spørsmålstegn
ved dette, når man vet at tungmetaller akkumuleres i kroppen.
Dette er en viktig del av kvaliteten for oss forbrukere,
fordi det meste av det vi kjøper vil være produkter
som har vært lagret en stund. Sort og lagringsforhold
er det som er mest avgjørende for holdbarheten, men under
like forhold viser det seg at økologiske produkter tåler
lagring noe bedre enn de konvensjonelt dyrkede.
Høyere tørrstoffinnhold (påvist i
økologiske produkter) er av positiv betydning for
lagring.
Sterk nitrogengjødsling, uansett kilde, nedsetter
lagringsevnen, men kvalitetsforringelsen skjer langsommere
i økologiske produkter.
Lagringstapet er lavere for økologisk dyrkede (4
- 6 %)
Smak, utseende og konsistens bevares bedre i økologiske
produkter, spesielt over lang tid.
Analyser av produktene som plukkes i butikken, og dermed
har hatt lagringstid, viser at de økologiske har
det høyeste mineralinnholdet.
Man snakker da om den kvalitet man rent subjektivt kan sanse,
som f. eks smak og utseende.
Det viser seg at man ikke har kunnet påvise forskjeller
i ferske produkter, men at den sensoriske kvaliteten er noe
bedre etter lagring i de økologiske produktene.
Forskjellige publiserte undersøkelser som sammenligner
næringsinnhold i økologisk og konvensjonelle dyrkede
undersøkelser gjør bruk av ulike definisjoner,
begrep og metoder. Dette gjør det vanskelig å tolke
resultatene.
Tendensen er at økologisk dyrkede produkter ofte har
høyere innhold av tørrstoff og C- vitamin, bedre
proteinkvalitet og lavere nitratinnhold. Disse forskjellene
er av størrelsesorden med dyrkingssystemets naturlige
spredning. De tåler lagring bedre, og beholder derfor
den sensoriske kvaliteten lenger. Sterkt forenklet kan man si
at snittet av de økologisk dyrkede produktene er på
høyde med de beste konvensjonelt dyrkede.
Utover næringsinnhold mangler man sikre data på
hvorfor de økologiske produktene skiller seg fra de konvensjonelle,
f.eks hvorfor det påvirker fertiliteten hos dyr. Her ligger
det mange utfordringer for forskerne. For å få forbrukere
til å kjøpe de noe dyrere økologiske produktene,
kreves dokumentasjon på at produktene er bedre. Det er
altså ting som tyder på det, men man kan enda ikke
si entydig at "slik er det".
Vi har i første del av oppgaven forsøkt
å belyse eventuelle fordeler ved økologisk jordbruk.
Da vi startet trodde nok de fleste av oss at fordelene ved økologisk
drift ville fremstå som store og entydige. Imidlertid
har vi sett at spørsmålet er mer sammensatt enn
vi først antok. Det er svært vanskelig å
diskutere fordeler og ulemper uten først å avklare
hvilket verdigrunnlag en bygger på, fordi ståstedet
er avgjørende for hva en anser som fordeler, og hva en
anser som ulemper. Både den konvensjonelle bonden og økobonden
mener at hans driftsform er den beste og riktigste. Vi må
da føye til et underforstått " -i egne øyne".
Dette betyr at vår konklusjon må preges av varsomhet,
slik at vi ikke snubler i våre egne holdninger. Vi vil
likevel peke på følgende trekk og tendenser:
En konvensjonelt dreven gård tilføres ofte
langt større mengder næringsstoffer (kunstgjødsel,
fôr m.m.) enn det som selges ut fra gården i
form av produkter. Økologiske bruk har ofte en tilnærmet
balanse. Økologisk drift medfører derfor et
lavere ressursforbruk.
Negative miljøkonsekvenser av jordbruk avhenger
mindre av driftsform enn av bondens kunnskaps- og bevissthetsnivå.
Arbeidsbyrden ved økologisk drift er vesentlig
større enn ved konvensjonell drift. Hvordan dette
vurderes er et spørsmål om mål. Konvensjonelle
bønder prioriterer økonomi og effektivitet.
For økobønder betyr helheten mest.
Bruttoinntekt ved økologisk drift er vesentlig
lavere enn ved konvensjonell drift. Til gjengjeld er også
driftsutgiftene vesentlig lavere. Netto inntjening er tilnærmelsesvis
lik. Lønnsom drift krever dyktige bønder uansett
driftsform.
På visse punkter er økologisk dyrkede produkter
målbart bedre enn konvensjonelt dyrkede, men forskjellene
er små.
Ut fra hensyn til sprøytemiddelrester er konvensjonelt
dyrkede produkter etter dagens viten ufarlige å spise.
Men økologisk dyrkede produkter har aldri blitt behandlet
med gift, og er derfor helt sikkert ufarlige. Den påviste
sammenhengen mellom dyrs fertilitet og fôrets dyrkingsform
innbyr til aktsomhet. Vi har ennå meget å lære!
Da vi fikk vite at vi skulle gjennomføre et prosjekt
i løpet av vårsemesteret, der vi selv skulle finne
tema og lage problemstilling til dette, var alle på denne
gruppen enige om at vi skulle gjøre dette prosjektet
sammen, selv om vi var den ene personen for mye. Vi ønsket
dette fordi vi igjennom hele dette året har jobbet veldig
bra sammen som gruppe.
I begynnelsen var innstillingen vår at vi skulle få
til et faglig godt produkt, og ferdig med det. Men etter en
prat som vi hadde med veilederen vår om dette, så
alle på oppgaven med helt nye øyne. Vi fikk mer
klarhet i hva vi skulle gjøre, og hva vi burde gjøre.
Da vi lukket døren bak oss etter møtet med veilederen,
følte vi oss veldig lettet, og vi så mer positivt
på den oppgaven som lå foran oss.
Vi startet med å ta en ringerunde for å få
tilsendt informasjon i form av brosjyrer, rapporter m.m. Vi
ringte bl.a til Helios, Debio, Landbrukshøyskolen på
Ås, Grønnsaks-hallen m.fl., i tillegg til dette
lånte de bøkene som var om økologisk jordbruk
på bibliotekene i Horten og Tønsberg.
Etter dette utarbeidet vi et spørreskjema som vi sendte
til en del bønder, både økologiske og konvensjonelle.
Før vi sendte spørreskjemaene ville vi forsikre
oss om at de skjemaene vi sendte ble besvart, dermed var det
bare å ta telefonen fatt og ta en ringerunde igjen. De
fleste bøndene som tok telefonen var positive og villige
til å svare på spørsmålene vi hadde
utarbeidet. Vi sendte disse skjemaene, og satte en dato der
vi ønsket å ha de besvart og returnert.
Vi fordelte oss på gruppen slik at vi kunne få foretatt
flest besøk på kortest mulig tid. Vi besøkte
2 gårder som driver økologisk ( en i Østfold
og en i Stokke), en gård i Tønsbergområdet
der det drives konvensjonelt, og en gartnerskole i Vestfold
som driver integrert. I tillegg til dette var det også
noen av oss som tok turen ned til Statens Hus I Tønsberg
der vi besøkte miljøavdelingen og avdelingen for
økologisk jordbruk.
Etter at vi hadde vært på de besøkene som
var avtalt, bearbeidet vi alle de innkomne spørreskjemaene
og notatene som vi skrev på de ulike besøkene.
Når dette var gjort, delte vi prosjektet inn i ulike temaer
slik at hver og en på gruppen skrev om hvert sitt tema.
Vi fastsatte en dato der dette skulle være ferdig, slik
at alle på gruppen kunne vurdere hva hver og en hadde
skrevet. Alle sammen hadde gjort en veldig bra jobb, og det
var ikke mye å rette på i de forskjellige delene.
Vi begynte nå å se lyset i den andre siden av tunnelen.
Etter at denne delen av prosjektet var ferdig fordelte vi nye
oppgaver på gruppen, som det å skrive forord, innledning,
konklusjon osv. Nå er endelig alle de løse delene
blitt samlet til et produkt som vi i hvert fall er veldig fornøyd
med.
Vi har hele tiden hatt kontakt med veileder, dette fordi vi
syntes det har vært greit å få tilbakemeldinger
på om det vil holder på med er greit. Det er betryggende
å få retningslinjer slik at en holder seg på
rett spor, samtidig som det er mer inspirerende å jobbe
videre når en får positive tilbakemeldinger på
det en gjør.
Vi har alle jobbet med det å lære mer om det temaet
vi valgte, i tillegg til det å lære mer om det å
jobbe med prosjekt. Gjennom hele denne prosessen har gruppen
vært positiv, og samarbeidet har fungert veldig bra. Vi
har også erfart at dette med prosjekt tar mye tid og krefter,
og ikke minst krever det mye arbeid. Prosjektet har gått
veldig mye utover de andre fagene (og privatlivet...), så
neste oppgave er nå å ta igjen det forsømte.
Men alt i alt er vi mange erfaringer rikere når det gjelder
prosjektarbeid.
Vedlegg 2: Prosjektarbeid
som arbeidsform i grunnskolen
Prosjektarbeid
skal i følge L-97, bli en viktig del av arbeidsmåten
i skolen. For kommende lærere er det derfor viktig å
vurdere og ta stilling til et slikt opplegg, og forberede seg
på sin funksjon som veileder.
For å kunne se nytten av prosjekt arbeid, er det viktig
at man vet hvilke mål myndighetene har for dagens skole,
og de finner man i lærerplanens generelle del.
I følge denne, er det viktig å utvikle samarbeidsevne
hos elevene. Egne erfaringer tilsier at prosjekt er en fin måte
og gjøre dette på. Det vil kreve at man lytter
til andres meninger, og tør si sine egne. Man må
bli sitt ansvar bevisst; lære å se at det en selv
gjør får konsekvenser for hele gruppa. Stikkord
er toleranse, ansvar og plikter.
Prosjekt fordrer også at elever er aktive. De må
selv søke informasjon, takle uventede situasjoner, og
bryte grenser ved å f.eks. ta telefoner til ukjente. Mange
praktiske oppgaver må løses, samtidig som de må
skaffe seg teoretisk kunnskap. Forhåpentligvis vil det
gi dem en dypere forståelse av større sammenhenger.
Dette vil totalt sett utvikle eleven, noe som i følge
lærerplanen er utdanningens fremste mål.
En svært positiv del ved prosjektarbeid, er at elevene
selv velger tema. Det å jobbe ut fra egne interesse er
en drivkraft i seg selv. Men til tross for alle positive aspekt,
er det viktig å huske at det finnes skjær i sjøen.
Elevene har i utgangspunktet ikke utviklet de ferdighetene som
er nødvendig for et vellykket arbeid.
Vanlige problemer vil være dominans i gruppe av en eller
to, at noen ikke tør si hva de mener, og at noen ikke
gjør jobben sin. For mange vil det å skulle ta
kontakt med fremmede personer, eller å fremføre
noe være uoverkommelige oppgaver i første omgang.
I tillegg må en anta at det vil bli konflikter i gruppene.
Barn er ikke nådige, men sier ofte rett ut hva de mener
om både sak og person. Det kan gjøre det vanskelig
å få gruppa til å fungere.
En god veileder vil være nødvendig for en vellykket
prosess, og lærerplanen utdyper hva det innebærer.
Faglig dyktighet, engasjement, evnen til å skape trygghet,
å være positiv er noe av det som nevnes.
Vår erfaring er at veilederen kan være veldig viktig
for hvilket forhold man får til prosjektet. Å ha
en objektiv person man er trygg på, som kan hjelpe til
å løse opp i konflikter som måtte oppstå,
er en viktig ting. En annen er å ha en inspirator som
oppmuntrer når arbeidet går tungt, og som man føler
virkelig bryr seg. For å bli trygg på at egne evner
strekker til og at man mestrer arbeidsmetoden, er det viktig
med tilbakemeldinger og ros. Når dette er viktig for oss
voksne, kan man jo bare forestille seg hva det har å si
for barn.
Den viktige jobben som veileder krever derfor opplæring.
Man må ha kunnskap om barns psyke, reaksjonsmønster
og interesser, ved siden av det som går direkte på
prosjekt som arbeidsform. Hvordan man setter sammen grupper,
vurderer, og får med de med tilpasset opplæring
er noen praktiske spørsmål man må ha svar
på. Dessuten trengs trening i å veilede,ikke bestemme. Lærere i dagens skole har ofte ikke
fått noen særlig skolering når det gjelder
selve metoden, og det vil kunne hindre at arbeidsmåten
blir innført i skolen i den grad myndighetene ønsker.
Selv føler vi at vi fremdeles har mye å lære,
men at prosjektarbeidet har gjort oss noe mer skikket til å
utøve veilederrollen. Vi har lært ved å være
bevisst på prosessen, og ved å observere og vurdere
egen veileder. Rent faglig har vi også fått mye
ut av det, med tanke på at vi er kommende lærere.
Emnet har gitt oss mye informasjon rundt sammenhengen mellom
mennesker, natur, og å se dette opp mot miljøproblemer.
Det er i følge lærerplanen en viktig del i grunnskoleopplæringen.
Vi har fått ideer til nye prosjektemner og står
faglig sterkere til å undervise elevene i økologi
og miljø, sett i både lokalt og globalt perspektiv.
Som en kort oppsummering kan vi si, at vi tror prosjektarbeid
i grunnskolen er en fin måte å arbeide på,
fordi man da får oppøvet ferdigheter som er viktig
for deltakelse i dagens samfunn. Samtidig får man ofte
tverrfaglig teoretisk kunnskap. En forutsetning for at det skal
fungere, er skolering av lærere og studenter, slik at
de blir dyktige veiledere. Vedlegg 3: Prosjektbeskrivelse
Vedlegg 4: Arbeidsplan
Vedlegg 5: Spørreskjema
Grepperud, Mohr: Dyrk dine grønnsaker uten gift
Hansen, Mohr, Synnevåg, Vie: Økologisk Hagebruk
Harald Innbjør: Biologisk jordbruk
Gunnar Lund: Fra kunstgjødsel til kompost
Løes, Fritsvold, Schmidt: Omlegging til økologisk
landbruk
Gunnar Vittersø: Ta vare på helheten
Ernæringslinjen, UiO: Utredning om ernæring og økologisk
landbruk
Biologisk-dynamisk Forening: Div. brosjyremateriell
Debio: Div. brosjyremateriell
Debio: Forskrifter
Norsøk: Div. brosjyremateriell
Statens Miljøvernavd.: Miljøstatus 1994
Aschehoug og Gyldendal: Store norske leksikon
