En verden av Stein

Om disse tekstene

Pedagogikk
Hypertekster
Lærerportrett
Evnerike barn
 
Matematikk
Matematisk
problemløsning

Samtaleoppgave
3,14?
Møbius
 
Naturfag
Virtuell
steinsamling

Vestfolds geologi
Økologisk jordbruk
Høyfjellsøkologi
 
KRL
JKKaSDH
(aka mormonerne)
 
IKT og ulikt
PC og personvern
PC og musikk-
undervisning

VW Caravelle og
topplokk
 
Personlig
CV   
Diktanalyse
Billedalbum
Konsertbilder
Ut å fly...
 

Andre sider:
 
En verden av Stein
Startside
Krone
Pineal
Hals
Hjerte
Solar Plexus
Hara
Rot
Linker
 
Steins
Elektronikkverksted
Startside
 
Ex Animo
Startside
 

 

Hypertekster: Ungdomstekster på nett


ANiA & KAjA's GULE SIDER


av

Stein Solø

Denne artikkelen ble skrevet som en del av norskstudiet på lærerhøgskolen. Den ble da vurdert til karakteren 1,8.

Artikkelen har vært publisert i tidsskriftet Norsklæreren nr. 5 1997.

 

Innledning
Kajania
Skoletekster: Ung i 1996
Private tekster: Yezz!!
Sammenligning
Vedlegg: Tekster

 Innledning

Tekst muterer. Ny teknologi fører til nye former for tekster. Det vi i dag kaller informasjonsteknologien har gitt oss skjermtekster – tekster som kan leses i glødende fosfor på et katodestrålerør, eller som polarisert lys gjennom flytende krystaller. Informasjonsteknologien har sprengt grensene for det trykte ordets statiske og sekvensielle struktur. Et av dagens utviklingstrinn kalles hypertekst.

Forløpere for hypertekst har eksistert i lang tid. I begynnelsen av 1980-åra skrev bl.a. Steve Jackson en rekke flervalgs eventyrspill i bokform. (S. 32: En drage kommer vraltende inn i rommet... blabla... Hvis du velger å hoppe ut av vinduet, gå til s. 93. Hvis du velger å slåss, gå til s. 127... osv.) Slike bøker ble ingen suksess, den tilsynelatende økte fleksibiliteten gikk sterkt ut over omfang, innlevelse og sammenheng. Leseren ble raskt frustrert av å bruke mer tid på å bla enn på å lese.

Forsøkene på å få til ikke-lineære og ikke-sekvensielle tekster var uttrykk for et ønske om interaktivitet, en form for gjensidig påvirkning mellom leser og tekst, en individualisering av teksten. Det som lenge manglet var en automatisering og effektivisering av koplingene i teksten. Først da informasjonsteknologien bragte løsninger på disse problemene, ble hypertekster praktisk realiserbare.

Tekst muterer. Hypertekster har bare hatt allmenn utbredelse i noen få år, men har allerede utviklet en rekke forskjellige strømninger og inkarnasjoner. Jeg skriver denne digitale, men ellers ordinære teksten i Word 6.0 under det grafiske brukergrensesnittet Windows. Hvis jeg går meg vill i disse programmene, eller lurer på hvordan jeg skal få til en effekt, så har jeg hjelp tilgjengelig i form av hypertekster. I disse tekstene er tekniske uttrykk lenket til forklaringer, og generelle begrep om ønsket effekt lenket til spesifikke oppskrifter. Men selv om disse tekstene er nyttige, så er de kun lokale og klart avgrensede hypertekster knyttet til det enkelte lokalt lagrede program.

En annen, og på de fleste plan mer vidtfavnende form for hypertekster, har oppstått på internettet, nærmere bestemt på verdensveven (World Wide Web). Fordi dette nettet knytter sammen et utall maskiner, er hypertekstene på disse maskinene ikke lenger begrenset til lokale lenker – de kan ha lenker og koplinger til tekster på andre maskiner, gjerne på et annet kontinent. Hyperteksten har blitt global.

Til toppen av dokumentet

 Kajania

En svært utbredt form for hypertekst på verdensveven er hjemmesiden. En hjemmeside kan betraktes som en åpen inngangsdør eller en entre til et nettsted. De fleste private hjemmesider er ganske tomme og grunne: Et bilde av innehaveren og marsvinet hans, en liste over sympatier og antipatier, og kanskje noen lenker til hjemmesidene til bekjente og band de liker. Som sjanger fremstår slike hjemmesider som triste slektninger til kontaktannonser og flaskepost.

Noen private hjemmesider ønsker å være noe mer. "ANiA ∓ KAjA's GULE SIDER!" (heretter kalt Kajania) hører til i denne kategorien. Ania (Anne-Jo) og Kaja er to jenter på 17 år fra henholdsvis Oslo og Ålesund som har hatt en hjemmeside i drift siden 22.12.95. Da jeg besøkte hjemmesiden 09.01.97, var jeg besøkende nr. 23 738. Nær tjuefiretusen besøk på et drøyt år? Disse jentene er i hvert fall populære!

Hjemmesiden møter en med tittel, besøksteller og en forseggjort logo. Logoen viser, foruten URL, e-postadresse og teksten "Kajania starring Ania ∓ Kaja", en røff tegning av de to venninnene hånd i hånd. Tegningen kan fra en synsvinkel virke misvisende, siden Ania og Kaja først og fremst er cyber-venninner: De er elever ved to forskjellige videregående skoler på hver sin kant av landet, og møtes fysisk bare ved Gatherings (datatreff) og i ferier. Til hverdags kommuniserer de via internettets svar på døvetelefonen, IRC. For øvrig er Ania omtrent døv, og hun har vokst opp i en døv familie. Fra en annen synsvinkel er tegningen korrekt. Kajania høres ut som navnet på et land, og i dette landet er Ania og Kaja herskere og venninner, uavhengig av fysisk avstand.

Både i selve tittelen og litt lenger ned på hjemmesiden finnes allusjoner til telefonkatalogens gule sider. Gule sider er i følge reklamen nyttig informasjon som kan hjelpe med alt unntatt været, mens det her er en ting de ikke hjelper mot, nemlig Ania og Kaja. Det kan vel tolkes dit hen at her finnes en masse nyttig, forutsatt at man deler Ania og Kajas interesser og aksepterer deres herredømme.

Videre inneholder selve hjemmesiden fire aktuelle lenker. Disse blir hyppig fornyet, og fører til sider om temaer jentene er opptatt av akkurat nå. Siste del av hjemmesiden er en indeks bestående av lenker videre innover i nettstedet, pluss en skryteliste med hvem som har anbefalt eller vurdert Kajania.

Det ville tatt flere timer å fullstendig kartlegge Kajanias nettsted inklusiv hyperlenker til andre nettsteder og hjemmesider. (Selvfølgelig er det mulig at det finnes et program som kan gjøre jobben på ca. 34,7 sekunder, men jeg kjenner ikke til noe slikt. Oops... Selvsagt fantes allerede programmer som kunne kartlegge og lage en lokal kopi av et nettsted da dette ble skrevet. Det burde jeg ha sjekket.) Jeg har nøyd meg med å følge noen av lenkene for å se hvor de fører.

Hjemmesiden har 4 + 23 lenker til andre sider i nettstedet. Ingen av lenkene på hjemmesiden fører direkte til andre nettsteder. De fleste lenkene på hjemmesiden fører til sider som i sin tur har lenker til flere nye sider. Noen av disse lenkene fører til andre nettsteder. Blant private nettsteder er dette blant de større jeg har sett.

Strukturelt virker hjemmesiden og grunndesignet av nettstedet ryddig, gjennomtenkt og oversiktlig. Særlig fungerer selve hjemmesiden godt. Den har en iøynefallende og særegen logo, den pirrer nysgjerrigheten som best den kan, og den unngår animasjoner og store grafikkfiler som kanskje er lekre, men som tar en evighet å laste inn. Man finner aktuelle nyheter med en gang, og indeksen er utfyllende nok til at man slipper å hoppe rundt i blinde.

De delene av nettstedet som har vært stabile et stykke tid, og som er innenfor Kajanias kontroll, har en klar og oversiktlig struktur. For eksempel kan man fra indeksen klikke på "Mer om oss". Lenken fører til en "Lissom atte"-side med generelt blurb om jentene, og med lenkene "Mer om Kaja", "Mer om Ania" og "Toback" (Olos-engelsk for "tilbake"). "Mer om Kaja" fører til en side med personalia og avsnittene "Om meg selv", "Ania om Kaja", "Ania om vårt første møte" og "Ania om Kaja generelt". Siden er i seg selv en hypertekst, da den er full av klikkbare ord med lenker ut.

Andre deler av nettstedet demonstrerer en ulempe med internettets anarkistiske mangfold. Hvis man fra indeksen velger den lovende tittelen "MASSE kule linker", kommer man til en side med den ikke fullt så lovende overskriften "En masse ubrukelige linker gitt!". Overskriften har rett, mange av lenkene ut fra Kajania fører bare til feilmeldinger. Å holde eksterne lenker ajour kan lett fortone seg som et sisyfosarbeid.

Kajanias innhold preges av jentenes løsslupne stil. Emoticons (det må da finnes et norsk ord?), muntlig språk og engelske uttrykk florerer. Kajania er hemningsløst begeistret for det de liker, og like hemningsløse i sin avsky for det de misliker. Språket er ofte så muntlig og internt at det blir kryptisk: Jeg formoder at "dakals" er babyspråk for "stakkars", mens f. eks. "S∓Olsash" er vanskeligere å tolke. Det kan være tilfeldig tastaturdenging i mangel av et ennå ikke oppfunnet ord, men det kan også være en intern forkortelse. I science fictionkretser uttrykkes en av naturens mest grunnleggende lover som "Tanstaafl", mens "Tanj!" er et vanlig brukt ekspletiv. Dette står henholdsvis for "There ain't no such thing as a free lunch" og "There ain't no justice!".

Det som skiller Kajania fra andre private nettsteder, er at det har så omfattende innhold. Mange mennesker skriver på si. De fleste arbeider under tittelen "Skrifter for skrivebordsskuffen", men Kajania våger å legge det hele ut på internettet. Andre deler av nettstedet er som en dagbok med fotoalbum. Her finnes glade sommerminner og Gatherings, men også en furteside som ser ut som en av de sorteste sidene fra dagboken. Det som ellers ville vært sensitive personopplysninger ligger her åpent for alle. Videre er jentene glødende opptatt av datakommunikasjon som middel for menneskelig kommunikasjon, og har bygget et nettsted jeg antar må være blant de mest sentrale om jenter og data. De pønker et kroppsfiksert kvinnesyn med liv og lyst, eksempler er "Pamelasiden" og lenken til "Skikkelig hardcore porno".

Etter å ha klikket gjennom store deler av Kajania virker det for meg som om jentene har satset på å legge ut så mye stoff at de fleste kan finne noe av interesse. Alt det private materialet gjør at jeg føler at jeg til en viss grad kjenner Ania og Kaja. Og da er vel minst en av nettstedets hensikter oppnådd?

Til toppen av dokumentet

 Skoletekster: Ung i 1996

Dette er en (kort) tentamensstil skrevet av Kaja. Egentlig er det unødvendig å presentere teksten som en stil, den er umiddelbart gjenkjennelig som en tekst i sjangeren skolestil. Det er flere grunner til dette. Viktigst er stemningen og tonen i teksten. Den kunne vært et lite inspirert kåseri: Småpussige kontraster brukes som åpenbare fargeklatter på et ellers grått lerret. Det som er av følelsesmessig engasjement virker kunstig og påtatt. Forfatteren flanerer i et ganske lite landskap, og byr frem rytmisk velformede setninger som beskriver en statisk situasjon. Disse små krusedullene av ord er for all del elegante, men vil egentlig forfatteren noe med teksten? Tilsynelatende ikke mer enn å dekke et fornødent antall kvadratcentimeter papir med blekk, for å høste applaus i form av en god karakter.

Lyder dette overdrevent kritisk? Det er i så fall fordi jeg har betraktet teksten gjennom briller som har fått sin justering gjennom å (skum)lese store deler av Kajania. Setter jeg på meg de brillene som det står "skolestil" på, så er teksten etter min oppfatning slett ikke dårlig. Dette er altså i større grad kritikk av sjangerkonvensjonene som forventes fulgt i en skolestil, enn av Kajas tekst som sådan.

Selv om jeg nå har stilt det hele på hodet, og tatt noe som minner om en oppsummering først, så skal jeg selvsagt gå teksten nærmere på klingen.

"Ung i 1996" er en tekst i sjangeren personlig essay, underkategori skolestil. Den var i utgangspunktet ingen skjermtekst; den fungerer minst like godt på papir som på skjerm. Teksten er delt inn i tre hovedavsnitt og tilsynelatende ti underavsnitt. Dette siste er litt vanskelig å si sikkert, da Kaja har markert halvavsnittene med linjeskift uten innrykk – vanlig, men uklart og formelt galt.

Strukturelt, og i den grad man kan snakke om motiver i en slik tekst, er teksten ordnet i henhold til de linjer den essayliknende sjangeren skolestil forutsetter: Avsnittene fungerer som argumenter i en argumentasjon. Men i motsetning til essayet har her forfatteren en klar mening, og argumentasjonen leder mot en konklusjon. Argumentasjonen har følgende struktur:

Påstand (deskriptiv) Vi er Gen. X  
Kontrast (spissformulert) til de gamles irritasjon  
(hovedavsnitt)    
Påstand (retoriske spørsmål, deskriptiv) Blir vi kontorslaver  
Spørrende bro (eller) eller  
Kontrast frie materialister i Utopia  
(hovedavsnitt)    
Påstand (narrativ) Nå gir vi blanke  
Spørrende bro (spissformulert) Hvordan skal det gå?  
Kontrast som konklusjon Takk, bare bra! Vår tur kommer.  

Første avsnitt er identisk med første hovedavsnitt. Det åpner med egennavnet "Generasjon X" etterfulgt av punktum. Betegnelsen, som nok er vanligere på engelsk, har en rekke konnotasjoner. Noen av disse, og konsekvenser av dem, ramses opp i resten av dette deskriptive avsnittet. Avsnittet setter opp kontrasten mellom "gamle damer" og "dagens unge", og identifiserer forfatteren som en av disse unge. Kontrasten er på grensen til det karikerte. Selv om jeg ikke hadde visst at denne teksten har vært en skolestil, så ville jeg nok ha begynt å lukte lunta her; slike overtydelige kontraster er et av stilsjangerens karakteristiske særtrekk, og blant dens vanligste virkemidler. Denne kontrasten markerer avstand til, og virker ekskluderende på en leser som er vesentlig eldre enn forfatteren. Siden dette er en skolestil som skal leses av en lærer eller sensor, håper og tror jeg at dette er en bevisst effekt fra forfatterens side.

Annet hovedavsnitt består av to deler. Første del er en rekke retoriske spørsmål over to avsnitt. Første avsnitt inneholder en deskriptiv del med mange ladede uttrykk: "ende opp", "flimrende forbi" m.fl. Den etablerte voksenverdenen fremstilles i en lang periode som passiviserende og mislykket kjedelig. Annet avsnitt består av to korte spørrende setninger, hvorav den andre er ufullstendig: Den inneholder bare en objektgruppe: "Noe nytt og spennende?", og kan betraktes som en setningsekvivalent. Den fungerer også som et alternativ til, eller en utvidelse av adverbialet i den første spørrende setningen. Spørsmålene fungerer som en bro i hovedavsnittet.

Her er også et vendepunkt i teksten som helhet. Etter dette blir teksten mer fabulerende og åpen, men også mer innforstått. Om den ikke blir et essay, så blir den i hvert fall et bedre kåseri – og en bedre skolestil.

Annen del av annet hovedavsnitt er en narrativ kontrast til første del. Den består av fabulerende ekstrapolasjoner fra dagens realiteter. Teksten henvender seg direkte til og inkluderer leseren i denne vidunderlige nye verden.

Tredje hovedavsnitt åpner med en allusjon til "Sofies verden". Videre gjør forfatteren seg i teksten til talsmann for sin generasjon, mens leseren atter ekskluderes. Eller skjer egentlig det? De to første avsnittene gir klare assosiasjoner til en tidligere generasjon som gjorde Inner Space til allemannseie. Som dro på festivaler og spiste syre for å glemme at jorda forfalt. Eller som salige Timothy Leary sa: "Tune in, turn on, drop out." På et mer teknisk plan forekommer det meg at sammenstillingen av verbaler først i preteritum og deretter i presens i de to første avsnittene er lite elegant.

Tredje hovedavsnitts tredje avsnitt består av to spissformulerte spørsmål. "D-Dagen" kan hentyde både til annen verdenskrig og til dommedag. Her ligger tekstens dramatiske høydepunkt. Avsnittet fungerer også som bro til konklusjonen.

De to siste avsnittene er både en kontrast til begynnelsen av hovedavsnittet, svar på spørsmålene og konklusjon på stilen. Språket er personlig og muntlig ("La oss drive med vår 'greie'..."). Det ledige språket gjør at engasjementet virker mer ekte enn i resten av teksten. Her kommer også bekreftelsen på at de assosiative tilknytningene i første del av hovedavsnittet var bevisst plantet. Tematisk kan teksten derfor oppsummeres som en beroligende melding over generasjonskløften fra et medlem av Generasjon X til lærer eller sensor: "Kul'n gammer'n, det blir nok folk av oss også!"

Til toppen av dokumentet

 Private tekster: Yezz!!

Jeg har valgt å bruke denne teksten skrevet av Kaja for å få et mer entydig sammenligningsgrunnlag. Dette er for meg viktigere enn kontrasten mellom Ania og Kajas forhold til ortografi og typografi.

"Yezz!!" er en kort tekst som er skrevet for et drøyt år siden. Den finnes i "Arkivet!" under betegnelsen "Hilsen nr.2 1996 – Kajas slankeutblåsning.." Teksten hører til i sjangeren brev, og er tilsynelatende av underkategorien personlig brev. Jeg må skrive "tilsynelatende", for denne teksten er offentliggjort på internettet. Et personlig brev er gjerne skrevet med en spesifikk mottaker i sinne. Hvem er dette brevet tiltenkt? Svaret kommer allerede i første linje: "folkens". Dette uhøytidelige flertallsordet for en-til-mange tiltale er vanlig i muntlig språkbruk, og setter tonen for hele teksten. Forfatteren stiler brevet til et ukjent antall lesere, og disse betraktes som likeverdige med forfatteren. Selv om brevet er offentliggjort og potensielt har mange lesere, passer det ikke å kalle det et leserbrev. Dertil har teksten en for muntlig tone og en for privat språkbruk, uhemmet av redaksjonelle retningslinjer. Brevet har også en ordentlig signatur og et P.S. Vi havner altså et sted mellom det helt frie en-til-en personlige brevet og det mer bundne og sensurerte en-til-mange leserbrevet. Kategorien kan kalles nettbrev, eller kanskje personlig propaganda. Teksten er mer monologisk enn dialogisk.

Teksten er i utgangspunktet skrevet som en skjermtekst, men den fungerer like godt på papir. Den har ingen hyperegenskaper. Det mest iøynefallende med teksten er overskriften, som har en trutmunn på hver side av fire bokstaver i fire forskjellige fonter og to utropstegn i forskjellig størrelse. Selve teksten er delt inn i tre hovedavsnitt, som i sin tur er delt inn i underavsnitt etter nøkkelen 1-3-1. På samme måte som i "Ung i 1996" har Kaja også her brukt halvavsnitt på en gal måte. Teksten avsluttes med en personlig hilsen, en signaturlogo og en oppfordring til leseren i form av et P.S.
Brevet har denne strukturen:

Intro (deskriptiv) Her må slankes  
(hovedavsnitt)    
Resymé (narrativt) Fersk kritikk av slankehysteri  
Retorisk spørsmål (argumentativ) Hvem bestemmer?  
Retorisk påstand, underbygging Ideal = Pamela => sykdom  
(hovedavsnitt)    
Konklusjon, underbygging Glem Pamela, andre verdier  
Avslutning Hilsen, logo, P.S.  

Første avsnitt er identisk med første hovedavsnitt. Som nevnt setter teksten tonen allerede i første setning: "Snart er det sommer folkens..". Avsnittet introduserer tekstens tema, som er slanking og skjønnhetsidealer. Avsnittet har en påfallende uformell og muntlig form:

  "Snart er det sommer folkens[uformelt]..[muntlig nøling] februar om et par dager[ufullstendig setning, begynnelse med verbal mangler], og da er det bare 5 måneder til sommerferien![affektiv tegnsetting] Det er bare å begynne å glede seg.. [muntlig nøling] og slanke seg for å "komme inn"[muntlig ordvalg] i bikinien/badeshortsen/g-strengen/whatever[svært uformelt, pluss engelsk ord]. Eller?[setningsekvivalent, retorisk spørsmål]"  

Selv om det noen ganger kan være vanskelig å ta et hint, så er det komplett umulig å bomme på så mange hint på så kort tid. Tekstens tema er definert: Dette dreier seg om syrlige betraktninger rundt slanking.

I annet hovedavsnitt første avsnitt fortsetter den muntlige og stadig mer subjektivt synsende formen. Eksempler kan være "alskens", "Way to go!" og overdrivelsen "...slank på to sekunder,...". Forfatteren støtter seg her til "...en rasende..." kjendis som gir "...-dittendatten-eksperter en kraftig salve.". Forfatteren tar her klart standpunkt til temaet gjennom bruk av affektivt ladede ord.

I annet avsnitt introduseres leseren for det klassisk (og i vår tid parodisk) paranoide de. Jeg forstår teksten dit hen at de ikke peker tilbake på slankeleger og eksperter, men heller til mer vage markedskrefter, og de grå eminenser som måtte skjule seg bak disse. Forfatteren henvender seg til leseren som en samtalepartner, og argumenterer for at individets upåvirkede selvbilde er den beste målestokk for ens høyde-bredde forhold. Et bittert apropos til dette er at Kaja sist jul, altså et knapt år etter at hun skrev denne teksten, fikk påvist diabetes.

Annet hovedavsnitts siste avsnitt er tekstens dramatiske høydepunkt. Her nærmest roper forfatteren ut mot leseren i et affektivt språk om hvor galt det kan gå inntil kroppsfikseringen ender i sykdom: "...riv ruskende galt...", "..."plastikk-kropper"...", "JO!". Særlig finner jeg dette med "plastikk-kropper" interessant. Hadde Kaja brukt uttrykket "silikon-kropper" ville det ha vært en åpenbar peker til Pamela Anderson, som har en heller uærbødig side tilegnet seg i Kajania. Bruken av begrepet "Baywatch-utseende" i siste hovedavsnitt bekrefter at dette er delvis riktig, men slik det står blir uttrykket noe mer komplekst. For meg gir konstellasjonen plastikk-kropp, slankehysteri og uoppnåelige skjønnhetsidealer assosiasjoner til Barbie-dukker. Dermed leser jeg Kajas utsagn som en mer generell kritikk av en kunstig og sykdomsfremmende ukultur. Den starter med dukker, som i unge barneår setter umulige standarder for utseende, og som når jentene vokser opp erstatter plastdukkene med idealkvinner som er skalpellenes og DOW Chemicals sitt skaperverk.

Siste hovedavsnitt gir løsning og logisk konklusjon på problemstillingen. Forfatteren presenterer som sin mening, om enn ikke noe allmenngyldig svar, at "idealene" må "forandres litt", at menneskeverd og selvfølelse må koples fri fra utseende. Kajania gjør da også en innsats på dette feltet, bl.a gjennom Pamela-siden. Videre hevder forfatteren at livsglede og helse er viktigere enn normer hun mener er kunstige og klønete. Dette siste får hun frem på en elegant måte ved bevisst å bruke det kunstige og klønete begrepet "u-perfekt" i anførselstegn.

Til sist kommer en muntlig og personlig rettet hilsen. I det minste antar jeg at den er personlig rettet; setningen mangler subjekt, så det er egentlig ikke godt å si. Det som kan sies, er at dette er en vanlig måte å avslutte et personlig brev på. Vi finner så en signaturlogo med en emoticon snudd rette veien, og et P.S. som involverer leseren ved å oppfordre til handling. Aller sist kommentaren "*DAKALS*! :(". Dette antar jeg er internt språk for "stakkars" med en siste nedstemt emoticon. Trøst henne, da vel!

Til toppen av dokumentet

 Sammenligning

Som nevnt har jeg foretrukket å bruke to tekster med samme forfatter. Disse to tekstene er såpass forskjellige at det er om å gjøre å holde så mange faktorer som mulig like. Jeg vil her bare gjøre de sammenligninger som er mulige uten å i for stor grad gjenta det som er skrevet i analysen av hver enkelt tekst.

Ung i 1996 preges av en bundet kommunikasjonssituasjon. Som språklig handling er den først og fremst strategisk, men også rituell. Dette er følger av at sjangeren er skolestil, og at rammen rundt skrivingen er en tentamen. Teksten har ikke blitt til av fri vilje, men er et resultat av tvungen skriving. Mottaker av teksten er lærer eller sensor, og forfatteren har hatt god mulighet til å skreddersy teksten til mottakeren. Teksten har en bevisst dialogisk struktur.

Yezz!! er ganske annerledes fri. Teksten er en kommunikativ språkhandling med strategiske overtoner. Den er skrevet av fri vilje over et selvvalgt tema. Teksten er rettet mot mange og ukjente mottakere, og forfatteren har ikke hatt mulighet til å forutse den enkelte mottagers referanserammer. Teksten er ganske monologisk sammenlignet med skolestilen, dens forsøk på overtalelser ligger nært opp til klubbemetoden.

Ung i 1996 er ganske forsiktig i tone og språkbruk. Kommunikasjonssituasjonen gjør at det er viktigere å ikke tråkke noen på tærne enn å si sin ærlige mening. Kun i siste del av teksten letter forfatteren litt på sløret rundt sin personlige oppfatning. Denne grå tonen, denne feige unnfallenheten, hvor målet er ikke å gjøre noe galt, isteden for å prøve å gjøre noe rett, er det jeg ser som den største svakheten ved sjangeren skolestil.

Selvsagt er Yezz!! en skarp kontrast på dette punktet. Her sier forfatteren presis hva hun mener, og hun prøver ikke å gjøre noen til lags. Hun føler seg fri til å skrive som hun vil, for ingen kan sensurere eller straffe henne for juridisk sett legale ytringer. Et av internettets største fortrinn er etter min mening muligheten til fri og usensurert tale. Forfatterens språkbruk er også langt friere. Hun benytter en mengde oppkonstruerte uttrykk, kanskje i meste laget, og hun bruker engelske ord og uttrykk der hun selv finner det passende. Hun bruker også interne ord og enkelte emoticons (skjønt hun er direkte konvensjonell i sin språkbruk sammenlignet med Ania). Ikke bare har hun kommet frem fra det grå sløret, hun har fått et skriftlig kroppsspråk.

Tekstene har også likhetstrekk. Kaja er glad i å sette kontraster opp mot hverandre, og da gjerne i sterkt polarisert form. Hun bruker også gjerne retoriske spørsmål. Hun bruker pauser av forskjellig lengde i tekstene sine; ikke bare punktum og komma, men også tankestreker og prikker.

 

Til sist en observasjon: I utgangspunktet forekom begge disse tekstene meg å helle mot det monologiske. Men jeg opplever at jo bedre kjent jeg blir med disse jentenes skrivestil og konvensjoner, jo bedre jeg synes å kjenne dem, og jo større del av hele nettstedet man har sett og lest, desto mer dialogisk virker hver enkelt tekst. Tekstens prosesser fortsetter også i sinnet: Tekst muterer.

Stein Solø



 

Til toppen av dokumentet

 

 Vedlegg: Tekster fra Kajania

UNG I 1996


Generasjon X. Ungdommen som ble fanget av Internet,
avhengige av mobiltelefoner, og lei av verden. Det er oss, det.
Dagens unge, som får gamle damer til å snu seg vekk i gremmelse
når vi spaserer forbi dem på gaten – med gule platåsko,
neonfarget hår og ultrasyntetiske klær.

Finnes det noe håp for oss? kommer vi til å ende opp som
generasjonen før oss – sittende på hvert vårt kontor med Windows
3.11 flimrende forbi på en skjerm dag ut og dag inn, mens man prøver
å gjøre noe for samfunnet?

Eller blir fremtiden annerledes? Noe nytt og spennende?
En verden der mennesker ikke er noe annet enn en alfakrøll..
..Der du handler alt du trenger på Internet, og drar på ferie til månen.
En verden der du kan ta på deg VR-hjelmen og drikke Gulrot-Shots
med James Bond når som helst.. Der mennesket erobrer nye planeter
forrykende tempo, for å ha noen i reserve når vår egen planet dekkes
av ørken?

Vi bestemte oss for å krype ut av Jostein Gaarders kaninhår og myse
mot verdensrommet, mens vi lot resten av verden seile sin egen sjø.
Vi gjorde Cyberspace til allemannseie. Vi drar på raves og tygger
E for å glemme at jorda forfaller.
Tenker vi bare på oss selv? Vil D-Dagen komme når dagens ungdom skal
styre verden?
Jeg tror ikke det. La oss drive med vår 'greie', akkurat som
foreldrene våre drev med sin, da de lekte blomsterbarn et helt tiår.
Verden gikk aldri under av den grunn! Vi blir tidsnok voksne.
Vi som er unge har fått fremtiden i gave
av foreldrene våre. Ennå vet vi ikke helt hva vi vil gjøre med den,
eller hvordan vi skal forme den. Det blir spennende å se
hvordan resultatet blir.

Yezz!!
Snart er det sommer folkens.. februar om et par dager, og da er det bare 5 måneder til sommerferien! Det er bare å begynne å glede seg.. og slanke seg for å ”komme inn” i bikinien/badeshortsen/g-strengen/whatever. Eller?

I det siste har det vært fokusert en del på slanking i media. Avisene er fulle av alskens slankemidler som ”gjør deg slank på to sekunder, eller pengene tilbake” – og i uke 3 kunne vi se en rasende Eli Rygg i Lønning Direkte på TV2 gi både slankeleger og naturmedisin-slanke-dittendatten-eksperter en kraftig salve. Way to go!
For det går da vitterlig alt for langt når de skal begynne å bestemme hvordan man skal se ut.
Er man litt rund og trives med det, så hvorfor skal man ikke få lov til å fortsette med det, uten at all verdens eksperter skal legge seg opp i kostholdet ens?
Og er det ikke noe riv ruskende galt når jenter med ”plastikk-kropper” formet av kirurger blir idealet for hvordan en skal se ut? JO! Og det faktumet at flere og flere jenter utvikler anoreksi/bulemi er vel et tydelig tegn på det.

Jeg mener det er på tide at idealene våre forandres litt, slik at det ikke lenger er ”Baywatch-utseende” eller ei som bestemmer om man er noe verdt. For det viktigste er jo faktisk det som er inni. Er man glad og frisk, spiller det vel ingen rolle om man har et par kilo for mye, store ører, grønn nese, eller noe annet ”u-perfekt”.

Ha en kjempefin februar!

(signatur)

P.S! Les Anias syke hilsen, og skriv en trøstemail til henne! *DAKALS*! :(

 

Til toppen av dokumentet

 

Sist endret 25.07.2000
Tekst og bilder © Stein Solø 1997 - 2000