PC og musikkundervisning

Prosjektrapport

PIT77 mai 1999

Av Stein Solø

Dette er en rapport fra praktisk bruk av IT i en 7. klasse våren 1999. Eller kanskje det heller kan kalles en rapport om hvor mye en enkelt lærer må gjøre utenom for faktisk få brukt IT i dagens skole...

Innledning og bakgrunn

Plan A

Plan B og C

Planlegging

Plan D

Plan 9 from outer space (aka Graverobbers from outer space)

Gjennomføring, 1. time

Gjennomføring, 2. time

Gjennomføring, 3. time

Evaluering

Vedlegg 1, skjermbilde

Vedlegg 2, skjermbilde

Vedlegg 3, skjermbilde

Vedlegg 4, spørreskjema

Vedlegg 5, oversatt og tilrettelagt bruksanvisning

 

 Innledning og bakgrunn

Dette såkalte praksisprosjektet har liknet mye på et hinderløp. Det er mange grunner til det, og noen av dem kommer jeg tilbake til. Dette studieåret har jeg hatt en i utgangspunktet umulig fagkombinasjon, ITL (IT Light for Lærere) og NAT3 (Naturfag 3). Umuligheten har bestått i at forelesningene i begge fagene har gått samtidig. Dessverre er jeg ikke tilstrekkelig schizofren til å være to steder på en gang, og dette har medført at jeg har fulgt ITL gjennom forelesningsnotatene på nettet, og studiets diskusjonsforum.

 Plan A

Før praksis i fjor høst, fagpraksis i NAT3, oppfanget jeg signaler om at praksisprosjekt i PIT77 burde gjøres i november, da alternativet var å gjøre det i mai, ubehagelig nær eksamen. Plan A ble da formulert, og gikk ut på å sammenlikne flere kommuner med hensyn til status og strategi for bruk av IT i undervisningen. Jeg er usikker på når PIT tema 11 ble lagt ut på nettet. Siste gang jeg sjekket før praksis var det ikke der, men da vi kom tilbake fra praksis var det lagt ut (min utskrift er fra 2/12). Jeg fant da ut at det jeg hadde arbeidet med i praksis ikke var relevant for oppgaven. Plan A ble derfor forkastet.

 Plan B og C

Siden september har jeg undervist en 7. klasse med først 17, senere 16 elever i musikk, en time mandag og en time fredag. Jeg har ingen tidligere undervisningserfaring, bortsett fra praksisperioder i HVEs regi. Jeg må derfor understreke at jeg uttaler meg på svært spinkelt grunnlag, når jeg vurderer klassen som gruppe til å være generelt ukonsentrert og vanskelig å motivere. De eneste aktiviteter som faller i smak er limbodans og lytting til listepop. Det er svært stor spredning i elevenes musikalske kunnskaper og ferdigheter, men en av de få ting klassen enes om er at strukturerte lyder som stammer fra før ca. 1990 pr. definisjon ikke er musikk.

Siden jeg startet har jeg hatt lyst til å prøve bruk av data som motivasjonsfaktor. Skolens datautstyr består av 386-maskiner uten CDROM eller lydkort, pluss tre moderne maskiner. En av disse skulle muligens være utstyrt med lydkort. Da jeg begynte, og gjentatte ganger siden, har jeg fått høre at maskinparken skulle utvides, oppgraderes og tilknyttes internettet. Dette skulle skje "snart", og i alle fall "i løpet av skoleåret". Da plan A skar seg, formulerte jeg ufortrødent plan B, vel vitende om at jeg fortsatt hadde god tid.

Plan B var å bruke pedagogisk programvare egnet for musikkundervisning, enten musikkhistorie eller komposisjon, i mine egne timer. Jeg måtte bare vente på at skolen fikk oppgradert maskinparken. I mellomtiden sjekket jeg NLS, uten å finne noe særlig spennende. Dessuten ville det være både kjedelig og ulovlig å cracke en demo derfra for å bruke programmet én gang. Beklager digresjonen, men en demo må være egnet til å vurdere. Dette er ikke tilfelle for demoene fra NLS; jeg hater nag-beskyttelsen til NLS-programmer! Neste stopp var HVEs bibliotek. Programmet "Musikkverkstedet" virket lovende, men viste seg raskt å være svært begrenset. Det kunne nok til nød brukes, men jeg fortsatte å holde øynene åpne for noe bedre. Resten av bibliotekets samling virket lite egnet til mitt formål.

I tilfelle jeg ikke fant bedre programvare, eller hvis ikke et tilstrekkelig antall egnede maskiner ble installert, så laget jeg også en reserveplan, plan C. Denne innebar å la elevene bruke Internet som informasjonskilde i et musikalsk orientert miniprosjekt. Denne planen var ikke avhengig av maskinenes standard, bare av internettilknytning.

Tiden gikk, og intet skjedde. 30.04.99 fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne regne med at hverken internettilknytning eller oppgradert maskinvare ville være på plass på denne siden av sommeren. Oops...

 Planlegging

Nå måtte det handles raskt, eksamenene kommer klumpete i år, og første klump nærmet seg. Jeg ba studiets ledere om tilgang til en klasse på en annen skole med oppegående datautstyr. Det var dog ikke så enkelt som jeg trodde: I oktober oppfattet jeg situasjonen slik at HVE hadde tilgang til praksisklasser, som studentene kunne besøke i november eller mai. Jeg har åpenbart misforstått dette.

I ettertid formoder jeg at mangelen på praksisklasser henger sammen med at dette er første år ITL er åpent for studenter. Et kurs som i utgangspunktet har vært rettet mot etablerte lærere har jo ikke behov for praksisklasser. Men for meg betød dette at jeg måtte få til noe i den klassen jeg tross alt hadde. Dette prosjektet ble dermed helt underlagt den praktiske og virkelige skolehverdagen, og langt fra noe idealisert studieprosjekt.

 Plan D

Jeg hadde lagt merke til at et blad Narvesen fører, "Computer Music", hadde programmet "Techno Creator" på mai-nummerets coverCD. Etter beskrivelsen i bladet å dømme, så var dette en mulig innfallsport mot grafisk komposisjon og arrangement. Jeg kjøpte bladet, installerte programvaren på min private PC, og fant raskt ut at dette var et langt mer velegnet program enn noe jeg hadde funnet før.

Programmet består av en sekvenser og en mikser. Prinsippet for bruk er å lage teknomusikk ved å plassere ferdig innspilte samplede lydsnutter i sekvenserens 8 lydspor. Miksing skjer ved individuell fading eller muting av individuelle spor i sann tid under avspilling, miksen lagres sammen med lydsporene. Dette er for øvrig mye mer krøkkete å skrive enn å gjøre. Se vedlegg for eksempler på skjermbilder.

Man er i gang i løpet av minutter, nivået er passende, og man oppnår raskt resultater som er musikalsk interessante nok til å gi lyst til å fortsette. Ulempen med programmet er at man antagelig vil stange mot programmets begrensninger etter relativt kort tids bruk, særlig på grunn av det begrensede antallet lydsnutter som følger med. I denne sammenheng er imidlertid dette fullkomment irrelevant. Jeg har derfor ikke sjekket om f. eks. produsentens nettsted har flere lydsnutter for nedlasting.

Jeg var nå (05.05.99) i stand til å formulere plan D: Jeg ville de to neste fredagstimene ta med min private PC, som har både lydkort og CD-RW, og "Techno Creator" både i løs vekt og installert på min maskin, pluss en ghettoblaster for å få lyd. Dette ville gi én, eller - hvis ryktene om et lydkort i en av skolens maskiner kunne bekreftes - to arbeidsstasjoner med min PC tilkoplet musikkrommets stereoanlegg. Jeg hadde vært forutseende nok til å booke tid på mediateket, der skolens maskiner står, en måneds tid tidligere, mens jeg fortsatt trodde at fornyet maskinpark og Internet var rett rundt hjørnet.

Tungvint, men i hvert fall representativt for reelle forhold i skolen i dag!

 Plan 9 from outer space (aka Graverobbers from outer space)

Jeg ringte skolen neste dag for (igjen) å prøve å få klarhet i om det var lydkort i en maskin eller ikke. Som vanlig var det ikke mulig å få klarere svar enn at det "nok ikke var det", så jeg dro ut til skolen. Da jeg dro maskiner og kabelspaghetti langt nok ut til å se, så åpenbarte ikke mindre enn fire lydkort seg! Det gjaldt både de tre moderne PC'ene, og en fjerde PC som stod uoppkoplet i en krok. Det burde jo ha ant meg, det er ingen hemmelighet at begrepene "lærer" og "teknisk innsikt" bare unntaksvis kan plasseres i en meningsfull setning...

Med et slikt bonanza av teknisk utstyr kunne jeg med lettelse la min egen maskin forbli hjemme. Jeg kontrollerte at tilgang til CDROM og lydkort fungerte på de fire maskinene, lånte fire lukkede øretelefoner av HVE, oversatte og tilrettela brukerveiledningen til "Techno Creator", og brant tre CD-R med programvaren; "Techno Creator" kan kjøres rett fra CD uten å installeres på HDU.

Dette er for øvrig noe som er symptomatisk for ståa i grunnskolen: Skal man gjøre noe som er litt lenger fra allfarvei enn å synge "Hanen stend på stabburshella", så er man helt på egen hånd. Man får en masse ekstra arbeid med først å finne, kjøpe, låne og lage undervisningsmateriellet selv, deretter rigge utstyr opp og ned, og til sist transportere alt tilbake dit det hører hjemme. Er det rart lærere blir utbrente? Er det rart elevene synes skolen er kjedelig?

I forelesningene i pedagogikk for et par år siden ble det gjentatte ganger gjort et poeng av at "den privatpraktiserende lærer" var død og begravet. Vel, "he's dead, but he won't lie down". Den privatpraktiserende lærer er tilbake i form av at kun de lærere som har interesser utenfor skolen, og som gidder å ta bryderiet med selv å skaffe det som trengs for å bringe disse interessene fra den virkelige verden inn i undervisningen, har sjanse til å bringe ståa i undervisningen videre. Jeg sier ikke dette for å påstå at jeg har sett lyset, men dagens alminnelige undervisningsmateriell og undervisningsmetoder burde vært tilpasset dagens alminnelige ungdom, og ikke klamre seg til det som elevene opplevde som gammelmodig allerede for flere tiår siden.

Vel tilbake fra nok en digresjon ble den endelige planen for gjennomføring som følger:

• Jeg ville møte på skolen en halv time før skolestart neste dag for å kople, teste og gjøre klar utstyret i skolens mediatek.
• Felles gjennomgang i musikkrommet ved timens begynnelse av to aktiviteter:
• Et skriftlig miniprosjekt, som ikke vedrører denne rapporten annet enn at det innebar at klassen ble delt i grupper på 2 - 4 elever.
• Beskrivelse av "Techno Creator" og hva elevene skulle bruke programmet til.
• Forflytning til mediateket, hvor maskinene ventet.
• En gruppe på fire gjennomførte sin økt på maskinene, mens de andre arbeidet med miniprosjektet. Bytte etter et kvarter, slik at åtte elever hadde hatt sin økt i løpet av timen.
• Gjentakelse, med repetisjon i stedet for beskrivelse, fredag 28.05.99. Så lang pause var ikke ønsket, men en dyd av nødvendighet, da det viste seg at skolen ville være stengt 14.05.99, og jeg har eksamen 21.05.99. Det er kun fredagstimen jeg kan bestille mediateket, mandagstimen er mediateket alltid i bruk.
• Oppsummering og konkurranse med kåring av den "beste" låta 04.06.99.

 Gjennomføring, 1. time

Da jeg neste morgen skulle starte programvaren på maskinene, viste det seg at lydkortene på de tre moderne maskinene ikke hadde øretelefonutgang, bare høyttalerutgang. Problemet ble løst ved å regulere lyden ned til nær minimum både i lydkortets mikser og i Windows egen volumkontroll. Videre krasjet de installerte skjermsparerne "Techno Creator". Dette betød at maskinene gikk i lås og måtte restartes når de faktisk skulle brukes. Ja, vi elsker Micro$oft... Dette var dog fiksbare problemer. Verre var det at den fjerde maskinen var ustabil. Windows vekslet mellom å anklage programmet for å ha utført en ulovlig operasjon, og å gå i blått hver gang "Techno Creator" prøvde å sende digitallyd til lydkortet (16 bit, ESS-basert). Det medførte at vi måtte klare oss med tre maskiner, det var ikke tid til feilsøking.

Men det var nok til å få liv i leiren: Jeg har neppe noen gang tidligere sett klassen så entusiastisk og engasjert! Mitt største problem ble å få elevene til å akseptere at bare tre kunne jobbe med "Techno Creator" av gangen. Det var interessant å merke hvordan de som arbeidet med programvaren ikke tok seg tid til å lese bruksanvisningen jeg hadde laget, men i stedet stillte konsise og målrettede spørsmål til meg, for raskest mulig å komme videre.

Techno Creator inneholder enkelte snutter av såkalt "explicit language", det vil si samplet orgiastisk stønning, og slikt som en stemme som sier "Fuck you, man". Enkelte av guttene syntes at dette var veldig festlig, men de fleste taklet det helt greit. Tidligere i skoleåret, da Alex Rosén hadde en liten hit med Zappas låt Bobby Brown, hadde endel elever sunget den låta på en måte, og på tidspunkt, som viste at de ikke ante hva de sang. Jeg syntes ikke uttrykk som "fucked this dyke" og "golden shower" passet i enhver anledning, så jeg brukte det meste av en time på å spille låta et par ganger, med en ganske så snill og nøytral oversettelse av teksten, og diskusjon rundt den, mellom avspillingene. Jeg må si at jeg hadde elevenes udelte oppmerksomhet den timen. Ved andre avspilling var det ingen som sang med, og jeg har ikke hørt mer til låta siden... Poenget er at "Techno Creator"s fyord er nokså snille i forhold til hva som er gjengs i visse sjangre innen populærmusikken, og som elevene utsettes for til daglig.

Elevene var som sagt svært ivrige. De som ikke fikk prøvd seg denne timen var svært opptatt av å få meg til å love at de også skulle få slippe til. Ved timens slutt var det vanskelig å få de som jobbet med programmet til å slutte, det var hele tiden "Jammen, jeg skal bare...". Ti minutter etter timens slutt, hvilket også var ti minutter inn i neste time, var sistemann (eller rettere sagt jente) ute, med smil fra øre til øre og fabulerende om den maskinen faren hennes var i ferd med å installere hjemme.

For mitt vedkommende gjensto et kvarter med lagring og kopiering av produktene og nedrigging. Deretter var det å kjøre en tur oppom HVE for å levere øretelefonene igjen. Det er opplagt at dette er en helt uholdbar situasjon dersom man arbeider som lærer: Så mye ekstraarbeid er det bare ikke tid til.

 Gjennomføring, 2. time

Det at det bare var tre fungerende maskiner betød at tidsskjemaet mitt sprakk, igjen. Jeg hadde hatt en time med elevene i mellomtiden (mediateket var opptatt), hvor jeg måtte love dyrt og hellig at alle skulle få mulighet til å prøve programmet. Altså måtte det tre fredagstimer til for å få tid til alle 16 elever. Jeg hadde slått fra meg tanken på å ta med min egen maskin, for enkelte elever ville det nok være svært fristende å "fikse" litt på mine nokså personlig tilpassede oppsett.

Annen time 28.05.99 var stort sett en gjentakelse av første time. Riggingen gikk naturlig nok noe raskere enn før første time. Jeg hadde også gått på jakt i kjelleren etter øretelefoner, jeg har fortsatt et antall skrotmaskiner lagret etter at jeg drev elektronikkverksted. Jeg fikk satt sammen tre sett fra uavhentede walkmanlik. Disse hadde riktignok så kort ledning at man ble sittende med nesa ubehagelig nær skjermen, men jeg hadde ikke tid til å hente og levere låneutstyr på HVE.

Det var ikke nødvendig med annet enn en svært rask repetisjon av hvordan komme i gang. Klassen var noe dempet i stemning denne dagen. Det hadde nok sammenheng med at de var kommet tilbake fra en flere dagers klassetur kvelden i forveien. Heltene var trette...

Men ikke trettere enn at de som holdt på med Techno Creator arbeidet fokusert og målbevisst. Igjen måtte de nærmest trekkes bort fra maskinene, de "skulle bare...".

 Gjennomføring, 3. time

De siste elevene arbeidet med programmet 04.06.99. Igjen fungerte dette godt, de som arbeidet med dette hadde samme fokus og intensitet som de som tidligere hadde gjort dette. Ellers er det ikke mye å tilføye, hva Techno Creator angår.

Et potensielt problem var at elevene (som vanlig) hadde mistet interessen for det parallelle prosjektet de som ikke var opptatt med Techno Creator skulle arbeide med. Dette var, vel å merke, en aktivitet elevene selv hadde foreslått, og burde være motivert for. Problemet ble løst ved å ta i bruk de gamle 386-maskinene. Jeg ønsket å se hva elevene ville gjøre dersom disse maskinene stod til disposisjon uten nærmere instruks.

Jeg fant resultatet interessant: De som "kunne data" tok kontroll, og rettledet de som kunne mindre uten styring fra min side. Det var særlig en av jentene som var aktiv, med en gutt som nummer to. Begge disse er blant de som vanligvis er mest aktive, i både positiv og negativ forstand. Fokus var på spill. Noen spillte rene underholdningsspill som "Jill of the Jungle", mens andre holdt på med pedagogiske spill som "Mons og Marte". Siden det bare var fire elever som stod på tur for Techno Creator, var det også plass til at andre kunne fikse litt på låtene sine. Dette var helt tydelig mer attraktivt enn spillene.

 Evaluering

På direkte forespørsel hadde jeg funnet ut at skolen skulle ha en aktivitetsuke i uke 23. Det har ikke vært mulig for meg å få puttet inn en eneste musikktime i løpet av denne uken, slik at prosjektet mitt først vil bli avsluttet 14.06.99. Denne rapporten kan ikke vente så lenge, og inneholder derfor ikke opplysninger om gjennomføring eller evaluering av den planlagte "hit-paraden". Jeg vil i løpet av de nærmeste dagene lagre elevenes låter som CD-kvalitet WAV-filer, og brenne dem på en CD. En bærbar ghettoblaster får så gjøre nytten som anlegg for fremføringen, siden det ikke er mulig å få kilt inn en time på det såkalte musikkrommet.

Til tross for at dette har vært et teknisk og logistisk hinderløp, så vil jeg vurdere dette prosjektet som vellykket og bekreftende på de antakelser jeg startet med.

Den første timen ble til en viss grad preget av at elevene var overivrige, noe jeg aldri tidligere har opplevd i denne klassen. De to påfølgende timene fungerte godt, med motiverte og målrettede elever. Det er helt tydelig at på dette alderstrinnet har bruk av IT en motiverende og inspirerende effekt i seg selv. Hvorvidt dette holder seg, avhenger av programvarens kvaliteter.

Techno Creator er et gammelt, og sammenliknet med f.eks. Acid Music, nokså primitivt program. Men når elevenes referanse for lydgjengivelse fra programvare i skolesammenheng er bipping fra PC'ens innebygde høyttaler, så blir Techno Creator en åpenbaring.

Techno Creator har en slakk og behagelig læringskurve, og fungerer fortreffelig som introduksjon til samplebasert musikkproduksjon, eller kanskje heller konstruksjon. Programmets grunnleggende funksjoner mestres raskt, slik at frustrasjoner unngås. Når brukeren stanger mot programmets tak, har brukeren lært tilstrekkelig til raskt å kunne ta i bruk mer avansert programvare. Jeg vet det ikke er særlig populært i dag, men jeg er enig med Bruners syn, at ethvert fagfelt har grunnleggende strukturer, teorier og ideer, og at det er viktig å lære disse først, alle detaljene og utbroderingene må komme senere.

Dessuten har dette programmets alder den fordel at det kjører på relativt gamle maskiner, minstekravet er 486DX med double speed CDROM og 16 bit lydkort under Win3.11.

I arbeidet med dette programmet har jeg ikke sett merkbare kjønnsforskjeller innen kunnskap, pågangsmot, mestringsvilje eller -evne hva IT angår. Begge kjønn er like aktive og ivrige.

En siste kommentar til skolenes utstyrsnivå i dag: Koplingen mellom musikk og data er opplagt. I dag lages det knapt nok musikk uten at datautstyr er involvert. Skoler som ikke har datautstyr som er egnet til bruk i musikkundervisningen kan etter min mening ikke sies å ha det minimum av utstyr som kreves for å undervise etter L-97.

Tønsberg 04.06.99 Stein Solø

Mye senere: Hitparaden fungerte godt. Alle hadde laget noe, og de fleste hadde laget noe som resten av klassen fant interessant. Det viste seg at det stort sett var jentene som hadde laget låter som var preget av grov språkbruk. Noen elever hadde laget svært kreative lydkollager; imponerende tatt i betraktning den korte tiden den enkelte hadde til å jobbe.

Til toppen av dokumentet

 Vedlegg 1, skjermbilde

Det første som møter brukeren er denne skjermen hvor låtas tempo velges. Hvilke snutter som er tilgjengelige avhenger av valgt tempo.

 Vedlegg 2, skjermbilde

1. Sekvenser
2. Mikser
3. Avspillingskontroller
4. Kontrollknapper:
• samples: Velger snutter
• new: Begynn på nytt
• load mix: Henter inn fil
• save mix: Lagrer fil
• save HQ: Lagrer fil i CD-kvalitet
• exit: Avslutter programmet

 Vedlegg 3, skjermbilde

Eksempel på programmet i bruk. Her er en del snutter lagt inn, og markøren for avspilling står et stykke inn i bildet. Menyen "samples" er åpnet, og snutten "TRANCE 8" er i ferd med å bli hentet. Kanal 6 er slått av.

 Vedlegg 4, spørreskjema

Dette er et skjema elevene skulle fylle ut etter å ha brukt programmet. Resultatene var entydig positive, i den forstand at alle kunne tenke seg å bruke dette eller liknende programmer. Halvparten var fornøyd, halvparten misfornøyd med egen låt, ingen oppgav grunn. Ingen kjente til andre programmer de kunne tenke seg brukt i musikkundervisningen.

Techno Creator

Skriv navnet ditt:

1. Velg tempo for låta du skal lage, sett ring rundt det du velger:
• 118 bpm langsom technodance, trance
• 135 bpm middels technodance
• 145 bpm rask technodance

 

2. Lag ei låt, eller en del av ei. Du har et kvarter på deg... Se i bruksanvisningen hvis du lurer på hvordan noe gjøres.



 

 

3. Skriv navnet du lagrer låta med:



 

 

4. Når du er ferdig, svarer du på disse spørsmålene:

• Hva synes du om låta di, og hvorfor synes du det?

• Hva er du fornøyd med?

• Hva kan bli bedre?

• Kan du tenke deg å bruke dette eller liknende dataprogrammer i flere musikktimer?

• Vet du navnet på andre dataprogrammer du tror kan passe i musikktimene?

 Vedlegg 5, oversatt og tilrettelagt bruksanvisning

Techno Creator - Bruksanvisning

Med Techno Creator kan du lage og mikse låter selv. Du lager en låt ved å plassere ferdig innspilte lydsnutter langs en tidslinje i et lydspor. Du kan bruke 8 lydspor på en gang. Mens du jobber med sporene bruker programmet snutter med middels kvalitet. Når låta er ferdig, kan du lagre den i CD-kvalitet.

"Klikk" betyr trykk på og slipp venstre museknapp!

"Dra" betyr trykk på venstre museknapp og hold den nede mens du flytter pekeren!

Valg og plassering av snutter

Klikk på "samples" og pek på en type lyd i menyen. Klikk på lydsnutten du vil ha i undermenyen. En farget stripe henger fast på musepekeren. Plasser stripen på et tomt område av et lydspor. Klikk for å slippe snutten på plass. Altså: Klikk for å hente, klikk for å slippe. For å flytte en snutt til et annet sted på lydsporene: Dra den dit du vil ha den, slipp museknappen for å slippe snutten.

Hvordan høre en lydsnutt

Pek på snutten i et lydspor, klikk på høyre museknapp.

Hvordan kaste en snutt

Klikk på snutten i lydsporet, dra den utenfor programvinduet, slipp museknappen for å kaste snutten.

Hvordan kopiere snutter

Du trenger ikke hente den samme snutten fra "samples" gang på gang for å fylle et lydspor. Det er raskere å holde nede "Ctrl"tasten på tastaturet mens du drar snutten i lydsporet. Da blir snutten liggende, samtidig som du kan dra en kopi dit du vil ha den. Slipp museknappen for å slippe snutten.

Hvordan spille ei låt

I "play control" finner du vanlige kassettspillerknapper for spoling, avspilling osv. En loddrett linje over lydsporene viser hvor i låta du er.

Hvordan lagre ei låt

Klikk på "save mix". For å lagre ei ferdig låt i CD-kvalitet, klikk på "save HQ". Du må velge navn på låta, og hvor den skal lagres.

Hvordan hente ei låt

Klikk på "load mix".

Hvordan stenge et lydspor

Du kan slå av ett eller flere lydspor ved å klikke på knappene nederst i "total recall".

Hvordan justere lydstyrke

For å justere lydstyrken for alle sporene på en gang: Dra skyvespaken helt til høyre i "total recall" opp eller ned. For å forandre lydstyrken for ett spor av gangen bruker du de 8 andre skyvespakene.

Hvordan bruke mikseren

Hvis du klikker på "record"knappen i "total recall" vil alt du gjør med skyvespakene og knappene mens låta spiller bli en del av låta.

Hvordan spille av en miks

Hent inn låta. Klikk på "play"knappen i "total recall" før du starter låta.