En verden av Stein

Om disse tekstene

Pedagogikk
Hypertekster
Lærerportrett
Evnerike barn
 
Matematikk
Matematisk
problemløsning

Samtaleoppgave
3,14?
Møbius
 
Naturfag
Virtuell
steinsamling

Vestfolds geologi
Økologisk jordbruk
Høyfjellsøkologi
 
KRL
JKKaSDH
(aka mormonerne)
 
IKT og ulikt
PC og personvern
PC og musikk-
undervisning

VW Caravelle og
topplokk
 
Personlig
CV   
Diktanalyse
Billedalbum
Konsertbilder
Ut å fly...
 

Andre sider:
 
En verden av Stein
Startside
Krone
Pineal
Hals
Hjerte
Solar Plexus
Hara
Rot
Linker
 
Steins
Elektronikkverksted
Startside
 
Ex Animo
Startside
 

 

Steinsamling (Glyptarium)

Virtuell versjon

Studieåret 98/99 studerte jeg bl.a. Naturfag 3 som del av en lærerutdanning. En av oppgavene i naturfag var å sette sammen en liten steinsamling. Nå er det tungt å drasse rundt med en kasse full av steiner. Derfor lot jeg steinene ligge igjen hjemme, og skannet inn bilder av dem i stedet. Slik laget jeg en virtuell steinsamling: Den lar seg flytte med noe i nærheten av lysets hastighet, og veier svært lite.

Ikke helt mal-apropos: For endel år tilbake hadde jeg et ærend på tollstasjonen på Svinesund. Når jeg nå engang var der, så forsøkte jeg å finne ut hva slags tollsatser programvare skulle fortolles etter. Etter et kvarters jakt i ringpermer og tykke bøker, kunne tolleren (med stor autoritet) opplyse meg om følgende: For programvare til datamaskiner skulle svares en tollsats på 13 øre pr. kilogram! Jeg tillot meg å tvile på opplysningen, men en etterhvert nokså avmålt tjenestemann lot meg ved selvsyn kontrollere at det i tabellen vitterlig stod kilogram, og ikke f.eks. kilobyte. Den neste halvtimen knakk jeg sammen av stadige latterkuler, mens en sur toller med stor tjenesteiver kontrollerte bilen min for kontrabande. Hvor mye veier informasjon?

Nok om det. Her er samlingen min:

Klikk på de små bildene for å laste større bilder; klikk på de store bildene for å komme tilbake hit.



Eruptive bergarter

Kan deles i dypbergarter (magmatiske), gangbergarter eller dagbergarter (lava) etter hvor dypt i grunnen de har størknet.

Dypbergarter har grovkrystallinsk struktur, og kan deles inn etter surhet, altså innhold av kvarts.

Sur, høyt kvartsinnhold: Granitter.
Eks.: Drammensgranitt, funnet på Vesterøya, Sandefjord, bretransportert.
Middels kvartsinnhold: Syenitter.
Eks.: Larvikitt, funnet på Vesterøya, Sandefjord.
 

 

Basisk, lavt kvartsinnhold: Gabbro. Ingen eksempler.

De siste lommene som størkner kan få en ekstra grov struktur, og kan være anriket på uvanlige mineraler. Slike lommer er gjerne gang- eller linseformede, og de kalles pegmatitter.
Her er et eksempel med pyroksen og feltspat fra en pegmatittgang på Vesterøya, Sandefjord.

 

 
Gangbergarter
Eruptive gangbergarter har jeg ingen eksempler på.

Dagbergarter
Lavabergartene har størknet raskt oppe i dagen, og har derfor vanligvis finkrystallinsk struktur.
Her er et eksempel på basalt, igjen fra Vesterøya, Sandefjord, bretransportert.
Enkelte ganger rekker mineraler å danne krystaller selv i lavabergarter.
Her er to forskjellige eksempler på rombeporfyr, også disse fra Vesterøya, Sandefjord, bretransportert.

Sedimentære bergarter

Også kalt avsetningsbergarter. Avsetningene kan komme fra mekanisk eller kjemisk forvitring av andre bergareter, eller fra levende ( vel, kanskje heller eks-levende) organismer. Noen vanlige bergarter er:

Konglomerat og breksje, ingen eksempler.

Sandstein, ingen eksempler.

Leirskifer, ingen eksempler.

Kalkstein, her et eksempel fra Vesterøya, Sandefjord, bretransportert.

Kritt, ingen eksempler.

I krittet finnes ofte kiselbergarter, som:

Flint, her eksempler fra Møns Klint, Danmark...
...og forstenede blekkspruter, her fragmenter av noen små fra Møns Klint, og en del av en større fra det sørlige England.

Metamorfe bergarter

Dette er bergarter som er omdannet fra noe annet, de har gjennomgått en metamorfose. Det skjelnes mellom to slags metamorfose: Kontaktmetamorfose, der bergarten har vært utsatt for nærkontakt med magma, og dermed høy temperatur; og regionalmetamorfose, der bergarten har blitt dampveivalset av et skyvedekke el.l., og dermed blitt utsatt for høyt trykk og middels til høy temperatur.

En vanlig rekke med økende grad av regionalmetamorfose er leirstein - leirskifer - fyllitt - glimmerskifer - gneis.

Her er et eksempel på fyllitt fra Finsenut, Finse.
Og her er et eksempel på gneis fra Vesterøya, Sandefjord, bretransportert.
Dersom leirskifer ikke utsettes for betydelig trykk, men bare stekes av oppstigende magma, kan resultatet bli den kontaktmetamorfe bergarten hornfels.

Bergartsdannende mineraler

Av eruptivbergartenes hovedmineraler har jeg eksempler på kvarts, feltspat og glimmer.
Kvarts (SiO2) finnes som korn, masser, og krystaller. Her er noen eksempler på krystaller. Klare krystaller kalles bergkrystall, gule kalles citrin, rosa kalles rosenkvarts (amorf, krystaller sjeldne), lilla kalles ametyst, grå og brune kalles røykkvarts, mens de sorte kalles morion. Den grønnlige er en fantomkvarts fra Setesdal.
Bergkrystall.
To krystallklynger, ametyst og bergkrystall. Den lille er fra Frodeåsen, Tønsberg.
Feltspat er fellesnavn på en gruppe kjemiske forbindelser som består av et aluminiumsilikat koplet til kalium, natrium eller kalsium. Blandingen bestemmer hva slags feltspat det blir. Disse eksemplene er fra en pegmatittgang på Tjøme.
Grønn kalifeltspat K(AlSi3O8) kalles amasonitt. Dette er et norsk eksemplar.
To vanlige glimmermineraler er biotitt (mørk glimmer) og muskovitt (lys glimmer). Begge er alminnelige i Norge, og er silikater med varierende formler. Muskovitteksemplene her er fra Krossodden, Kristiansand. Nederst til høyre en blanding av kvarts og muskovitt, samme funnsted.

Til sist et bergartsdannende mineral i sedimentære bergarter: Kalkspat, også kalt kalsitt, er nest etter kvarts det mest utbredte mineral på jordens overflate. Kalkspat forekommer i mange farger. De rødlige eksemplarene her stammer fra Setesdal.


Dett var dett, og mye lettere enn å drasse rundt med en eske! Riktignok ikke helt det samme som å kunne kjenne på steinene, og bite i dem, men likevel: Takk og pris for skannere og HTML.


Sist endret 09.04.00
Tekst og bilder
© S. Solø 1998 - 2000