Slottsfjell 2010

Torsdag

Spent på hvor mye jeg orket - var ikke kvitt bronkitt og bihulebetennelse etter Roskilde. Det gikk bra, det, fikk med meg åtte konserter og deler av tre andre. Direkte euforisk da jeg gikk hjem. Dessuten husket jeg å kjøpe flere ølbonger rett før jeg dro - laaange bongkøer på dagtid! Like overrasket som alltid over hvor forskjellig Roskilde og Slottsfjell lukter: I stedet for Roskildes lune eim av uvaskede kropper, modent søppel, forstøvet urin og andre dyriske dunster, så dufter Slottsfjellet av dyr parfyme...

Susanne Sundfør

Leverer som forventet en opplevelse som suger en inn i et interessant univers. Tøffere og mer elektronisk lydbilde enn radiolåtene tilsier.

The Middle East

Vakkert! Mye bedre enn de snuttene som festivalen linket til på nettet. Hun rødhårede stråler på scenen. Løp og kjøp EP'en som er ute!

Mhoo

Bra rootsmusikk med spennende lydbilde. Litt for mye køntri-stuk i lengden etter min smak.

Jaga Jazzist

Hørte (og knipset) i forbifarta. Unikt sound man øyeblikkelig kjenner igjen. Disse folka blir stadig bedre, og setter virkelig Tønsberg på kartet.

Band of Skulls

Streit rock. Jenta på bass spiller med større baller enn de fleste mannfolk - og hun fikk virkelig komme fram i lydbildet.Tøff musikk live som må sjekkes ut på plate.

Jens Carelius

Fikk bare med meg slutten. Innadvendt musikk mer passende i sene timer. Følsomt og sårt. Tuba er et undervurdert instrument...

Sandra Kolstad

Wow. Møt den psykotiske søstra til Kate Bush og Surferosa! Manisk musikk for massene. Hvis dette er pop vil jeg ha mer pop på radio.

The Cumshots

Fra asken til ilden: Jeg vet ikke om dette ville vært en nytelse å lytte til over et high-end stereoanlegg, men å overvære et slikt utbrudd i levende live er sterkt euforiserende og vanedannende (og antakelig på lista over forbudte stimulanser). Etter ryktene å dømme må dette ha vært en ganske snill konsert - ingen ble skadet - men energinivået var imponerende.

Belle & Sebastian

... og så tilbake til jorda med et klask. Dette er noe av det minst engasjerende jeg har hørt på lenge. Gjennomsnittsmusikk for unormalt normale gjennomsnittsmennesker. TB kalte B&S "et veloppdragent band". Jeg kaller det kjedelig. Har en av platene - gjesp - håpet de skulle tenne noe fra scenen. Den gang ei.

Taxi Taxi

Melankolsk og vakkert, men kanskje litt ensformig? Hørte ikke hele konserten.

Zeromancer

Så var det til himmels igjen! Et fyrverkeri av en konsert av gutter som snart må kunne tro at de faktisk er profeter i eget land (les by). Mye mer samspilte enn forrige gang jeg hørte de på Fjellet, og mye mer selvtillit på scenen. Låter, image, opptreden: Et komplett band. Fantastisk slutt på dagen!

Fredag

Kom til Kråkesølv, og kastet fornøyde blikk på de endeløse bongkøene - jeg hadde sikret meg kvelden før. Fem konserter denne dagen, kun Donkeyboy jeg ikke så ferdig. Flott stigning i programmet - både Shining og Clutch var alene verd festivalbilletten! Når jeg i tillegg sto slik til at jeg kunne ta brukbare bilder gikk jeg litt berserk - tok mange fler enn de jeg viser her...

Kråkesølv

Kjølig indie med nydelige harmonier og interessant lek med rytmikk. Aner faktisk et snev av jazzrock her. Svært innadvendte på scenen - men de er ennå unge.

Donkeyboy

Auda. Fest i barnehagen... Tøyseband, men flinke til å få publikum med på ablegøyene.

Shining

Noen band krever tilvenning. Det første jeg hørte til Shining var en plate jeg kjøpte av min lokale platepusher - han vet ofte bedre enn meg hva jeg liker. Men denne plata hørte jeg bare en gang, før jeg satte den i hylla med ulyttbar musikk. Mulig jeg var i humør til depressive ballader akkurat da. Så kom en ny plate med nesegruse anmeldelser og ditto hype, og min interesse ble pirret igjen. Ny lytting, og dette var da ikke ille? Vrien musikk, men likevel... Så til problemet: Stoffer som har begrepet "tilvenning" knyttet til seg skal man være varsomme med - de fører ofte til avhengighet, behov for stadig større doser og abstinenser ved seponering. Jeg er redd jeg ikke helt vet hva jeg har begitt meg ut på med Shining. For en konsert! Metal og jazz og kunststøy i skjønn forening. Og hvis du først skal spille coverlåter, så stjæl fra de beste: King Crimson. Nå vet jeg hvem som er 21st Century Schizoid Man! Skremmende bra musikk, skremmende bra konsert.

Jaakko & Jay

Var litt skeptisk til dette, særlig når Jaakko & Jay skulle høres rett etter Shining. Men disse to muntre finnene klarte seg fint med sin ekstremt energiske akkustiske folk-punk. Når hørte du punk sist på finsklydende engelsk akkompagnert på kassegitar og trommesett der bare cymbal og skarptomme blir brukt (men til de grader brukt!)? Bare å danse som en tulling. Kjøpte både T-skjorta og plata etter konserten, så bra var det. Kan for øvrig melde at gutta er roligere og mer strukturerte på plate, mer politisk folk med punkvibber.

Clutch

Og så (trommevirvel): Kveldens høydepunkt, hovedrett, main attraction, whatever: Clutch! Bandet med det gripende navnet kommer fra Maryland over dammen, og er et band jeg har hørt en rekke ganger før. Første gang jeg opplevde Clutch live trosset jeg skiveprolaps og karret meg til Quart'en godt hjulpet av gode venner og sterke tabletter (eller omvendt...) Jeg regnet med det var eneste sjangs til å oppleve bandet. Lissom. Jeg tror de har funnet et publikum de liker i Norden, de har spilt på Roskilde, og har tilsynelatende klippekort på Sentrum Scene. Fint for sånne som meg som elsker musikken: Breibeint stoner som står i blues opp til knærne. Denne gangen var jeg både nær nok scenen til å få noen brukbare bilder, og jeg hadde et brukbart kamera (eller to). Forrige gang jeg var nær scenen var på Quart'en, jeg hadde hengt på gjerdet mot scenen i noen timer før bandet skulle på; hadde så vondt at jeg ikke gikk ett skritt lenger enn nødvendig. Problemet den gangen var at vaktene på Quart hadde tatt fra meg kameraet fordi det så for profesjonelt ut! Hjalp ikke at kameraet verken hadde speilrefleksoptikk eller stor billedchip, ei heller at det ikke sto noe på verken nettside eller billett om generelt fotoforbud, kun forbud mot speilrefleks. Drittfestival! Ja,ja - Quart er historie, og vi kan nyte det på alle måter mer fortreffelige Slottsfjell. Clutch har gitt ut mange plater. Hvis du bare har sett denne konserten og lurer på hvilken plate du bør starte med, så anbefaler jeg "The Elephant Riders".